8. mars – et opptog av hyklere

Bildet: Kast et blikk på dette bildet av suffragetten Emmeline Pankhurstsom arresteres av britisk politi. Pankhurst var drivkraften i suffragett-bevegelsen, dvs. kampen for kvinnelig stemmerett. Vi tar våre seire for gitt og glemmer dem. Allmenn stemmerett for menn ved 21 år ble vedtatt så sent som i 1918 i UK. Det er altså ikke en gang hundre år siden. Kvinner måtte være 30 år. (Det hadde dødd så mange menn at man var redd for å bli nedstemt.) Suffragettene var glødende, hellig overbevist, og det tippet over for Pankhurst. Men hennes plass i historien er ubestridt. – En av det 20. århundrets viktigste personer, sier The Times. Spol frem 100 år: Finnes det noen vesteuropeiske feminister som har løftet arven etter Pankhurst? Hva skulle det i så fall bety? På 70-tallet brente de bh-er. Kun Sarah Azmeh Rasmussen har våget å brenne en hijab, og hun sto helt alene. Foto:bfi.org.uk

Det er kvinnedagen. Dagen da kvinnefronten står på krava. Dagen da kvinnerettigheter skal markeres, forlanges, kreves og frontes. En dag for å sementere kvinners soleklare rett til å bestemme over egen kropp. Et fargerikt opptog av engasjerte, som marsjerer under paroler som krever kvinners rettigheter, respekt, trygghet, likestilling, muligheter – samt at «fitta skal flagre fritt». Og midt iblant dem, ekstremreligiøse «minoritetskvinner», hvor det eneste som flagrer, er ærbare plagg og hijaber – for å sikre at ingen kritiserer islam.

Man mister nesten pusten av hykleriet.

Man må være forgiftet av sosialisme for å ikke se eller forstå paradokset og parodien. For oss ekte feminister av begge kjønn er likestilling et fundament for fungerende samfunn. Vi vil virkelig ha et likestilt samfunn, og ser virkelig kvinner som vår like. Islam vil det motsatte, og gjør kvinner til menns eiendom på Allahs befaling og gjennom Muhammeds sharialovverk.

Og ikke en parole mot religion. Ikke et pip.

Likevel finnes det ikke skygge av kritikk mot machoreligionen fra oldtiden i 8. mars-toget. Norges raskest voksende religion har en kullsvart historie for kvinnehat og undertrykkelse, men blir ikke nevnt med ett ord. Hverken moskeer med kvinneinngang eller daglige prekener om sharia vies et sekunds oppmerksomhet. Tvert om marsjerer uvesenet midt i Kvinnefrontens tog. Det gjør toget til et symbol for venstresidens feighet, unnfallenhet, unnvikelser, unnskyldninger, unnlatelsessynder og hykleri, som ødelegger alt kvinnebevegelsen har bygget opp gjennom 100 år. Men for islam og imamene er det et seierstog. Menn vant.

Click here to read the complete article