De går i våre gater med sine korte skjørt og forulemper oss, mener en av de største forulempningene av dem alle

NRK har oppdaget tilstandene som hersker i svenske, innvandrertette forsteder og dratt på reportasjetur til Rinkeby og Tensta. Det kunne fort gått galt – journalister er omtrent like velkomne der som politi, ambulansepersonell og andre statlige representanter – men heldigvis slapp NRKs team og intervjuobjekter godt fra det.

Mens det i 1990 var tre utenforskapsområder i Sverige, ifølge det svenske Folkpartiet, viser den siste beregningen, som er gjort av forsker og økonom Tino Sanandaji i 2012, at antallet har steget jevnt og trutt og økt til 186.

En politirapport den svenske Rikspolisen offentliggjorde i 2014, lister opp 55 av utenforskapsområdene som spesielt utsatte bydeler, hvor kriminelle nettverk har sterk innflytelse. De kalles «no go-zones».

Det er områder som har utviklet seg til parallellsamfunn, med stor grad av indre justis og kontroll.

NRKs eportasje er direkte skremmende.

Tensta er et av flere eksempler på hvor trivelig det er blitt i deler av den feministiske stormakten Sverige med årene. På den annen side er det ikke rart at innbyggerne i de aktuelle områdene er så sinte. De blir tross alt forulempet på åpen gate:

[Nalin] Pekgul mener kvinnenes situasjon i dagens Tensta er verre enn i Kurdistan for 50 år siden.

– Den friheten mine tanter hadde i Kurdistan på 60- og 70-tallet, har ikke jeg i Tensta i Sverige i 2016. De kunne kle seg som de ville, mens her går nå moralens voktere rundt i bydelen og spytter på dem som går i korte skjørt, forteller Pekgul.

– Finnes det et organisert moralpoliti her?

– Absolutt, de sier det åpent. Det var et stort møte her i bydelen for litt siden. Da jeg passerte, hørte jeg en taler som sa: «De går i våre gater med sine korte skjørt og forulemper oss.»

Ifølge Pekgul er det få kvinner som tør å gå ute i Tensta om kvelden.

Har du hørt på maken? Akk, at man skal måtte finne seg i at kvinner bare kan vasse rundt i deres gater – og så her i Europa, da – og forulempe muslimske menn.

Men på Facebook og andre steder sitter en rekke av de som ikke har villet eller evnet å se, eller deres arvtagere, og synger på den samme sangen de alltid har gjort.

Problemene skyldes absolutt alt annet enn den vanvittige og ansvarsløse innvandrings- og integreringspolitikken som europeiske land har ført i årtier. Og de skyldes naturligvis ikke medbragt klankultur og i hvert fall ikke religion, hevdes det med noe mindre ydmykhet enn kledelig er når vi faktisk snakker opptil flere «eksperter» som beviselig har tatt i feil om den ikke-vestlige masseinnvandringens fordeler og lønnsomhet i snart 30 år. At det utelukkende skyldes kultur eller religion er det da heller ingen seriøse kritikere som har påstått; alle forstår at utviklingen skyldes en rekke faktorer som griper inn i hverandre. Men i bunnen ligger fortsatt en alt for stor innvandring, som den politiske ledelsen ikke har hatt vilje eller evne til å begrense/stanse.

Det er et statistisk faktum at store deler av gruppene som kommer fra særlig dysfunksjonelle land i den islamske verden har få kvalifikasjoner til skaffe og passe en jobb. Samtidig blir de arbeidsplassene de kunne ha fått færre og færre i Europa, i Sverige antas ufaglærte jobber å utgjøre ca. 2,5 prosent av arbeidsmarkedet. Resultatet blir massiv arbeidsledighet og overforbruk av sosiale trygdeytelser. Folkeskolen har i praksis kollapset i mange belastede områder og frafallet er høyt, spesielt for gutter. Noen forlater skolen som funksjonelle analfabeter. Disses fremtidsutsikter er mao ikke gode, frustrasjonen blir forståelig nok høy, veien til kriminalitet kort. Legg til at store deler av innvandrerne fra den islamske verden kommer fra dysfunksjonelle samfunn der klanmentaliteten er dypt rotfestet og fremherskende, trusler og vold er en bredt akseptert løsning på konflikter og alt for mange oppdrar sønnene sine til å fungere i samfunnet de har forlatt, hvilket er lite hensiktsmessig for et liv i Europa. Det er utbredt korrupsjon på alle samfunnsnivåer, så myndighetene er naturligvis ikke noe man stoler på.

Offermentaliteten er stor – godt oppmuntret av virkelighetsfremmede europeiske antirasister, medier, multikulturalister og andre innvandringspåheiere. Når det aldri stilles spørsmål om det kanskje er noe i de ankomnes oppdragelse og kultur som gjør dem så lite tilpasningsdyktige der andre ikke-vestlige grupper klarer seg meget godt, rettes frustrasjonen og vreden mot det omgivende samfunn. Rettighetstankegangen i Europa har jo allerede gått amok og den påfølgende kravmentaliteten er så stor at alt for mange (asyl)innvandrere fra den islamske verden har fullstendig urealistitske forventninger til tilværelsen i Europa. Det later til at det finnes en oppfatning av at europeere er en slags skaffedyr som skal innfri deres forventninger i stedet for at de skal gjøre det selv. Og slik er det jo ikke. I dette bildet spiller også islam en stadig større rolle, for islamister er ikke dummere enn andre mennesker og de utnytter selvsagt situasjonen for alt den er verdt. Men alt i alt: mange europeiske land har selv lagt listen og høster nå belønningen. Alle de ovenstående faktorene er til sammen den ultimate oppskriften på sosial uro. Det er en eksplosiv cocktail Europas politiske ledelse og øvrig elite har servert sine respektive befolkninger.

Click here to read the complete article