Den giftige moralismen

Selv opplever jeg klandrende blikk når datteren min på to år vasser naken rundt på stranda.

9. februar hadde Martine Aurdal kronikken «Vis fram puppen» i Dagbladet, om kroppspress og nakenhet. I etterkant hadde vi en interessant kvitring, hvor jeg hevdet at kroppspresset bare er et symptom på et dypere problem som ingen vil snakke om: Den giftige moralismen er tilbake i samfunnet.

Utsikten på stranda i 1978 var flott for en 16-åring. Ingen jenter brukte bikinitopp, og knapt noen brukte BH på skolen. Her er tankevekkeren: Jeg kan ikke huske ordet «hore» bli brukt systematisk mot jenter. Gutter var like interessert i jentekropper da som nå, men jeg kan ikke huske tafsing, ukvemsord eller at å gå toppløs var en «invitasjon» til noe som helst. Faktisk var det like naturlig at jentene gikk toppløse, som at vi gutta gjorde det. Men en gang på 80-tallet tok det slutt, og det kom brått.

Kontrasten til 2016 er stor: Nå er det ikke en fri pupp å se, BH-løse må forvente at alle glor og ordet «hore» er skolegårdens mest brukte skjellsord (sammen med «jøde». Hvordan skjedde det?). Selv opplever jeg klandrende blikk når datteren min på to år vasser naken rundt på stranda. Det er ikke det at folk reagerer på at en toåring tripper naken rundt som er mest merkverdig, det mest snodige er at folk føler de har rett til å mene noe om det og vise hva de mener om det.

Moralisme må ikke forveksles med moral. Moral er å ha standarder for seg selv. Moralisme er å presse sine standarder på alle andre, og tro det er bra. Gjerne mens man dytter «barna» eller «alles beste» foran seg. I toleransens æra har toleransen for individuell frihet blitt mye mindre og moralismen blomstrer som aldri før. Dette gir seg de rareste utslag:

I dag kan barn kan gi voksne tilsnakk hvis bilen står på tomgang. Sunnhetsmoralister føler de har rett til å innføre vegetardag i kantiner og Kiwi lager reklame som anklager meg for å kaste for mye mat. Respekt for profeter, overtro og ærbare plagg på småjenter har blitt viktigere enn respekt for individet. Og ingen bedrifter har sjeferlenger: De har «ledere» som skal lede deg på rett vei – som om du var en sau. Folk som ikke støtter flerkulturen eller følger klimahysteriet kan fritt beskyldes for å ha de verste hensikter og personlighetstrekk. Markedsundersøkelser viser at «moralsk handel» er en stor og viktig trend. Og bare prøv å la ungen din sykle uten sykkelhjelm. Hjelpe meg! Bare prøv – og se hva folk sier.

Mennesket er et flokkdyr som gjør moralisme til et instinkt: Hvis du ikke er en del av flokken, er du en trussel mot flokken, og derfor har flokken rett til å irettesette deg. Det leder aldri til gode, funksjonelle samfunn: Moralismen er frihetens og individets fiende, og den skaper paradoksalt nok umoralske samfunn. Hvorfor? Fordi eneste vei utenom moralismens stengsler for individet er hykleri, falskhet og løgner. Religion stiller i en særstilling her, for den gjør ikke bare moralismen selvrettferdig, men også gudegitt.

Click here to read the complete article