Hvem er Sylvi Listhaug? Løgnen som mediene godtar

Sylvi Listhaug gikk i strupen på ekstrem-teologen og pakistaneren Tahir ul-Qadri på konferanse i Sarpsborg sist fredag. Qadri er leder av verdensomspennende Minhaj ul-Quran, som vil innføre et shariastyrt samfunn. Han var invitert av Minhaj ul-Quran-avdelingen i Norge. Men talspersonen i Norge, Hamza Ansari, kjenner ikke til Qadris ideologiske ståsted, som at blasfemikere skal drepes, sier han. Og VG tror ham? Dette er det samme som at lederen for FpU verken vet hva Sylvi Listhaug eller partiprogrammet til FrP står for. Hvorfor lar norske medier ekstremister slippe unna med dette?

Sylvi Listhaug gjorde noe ingen annen norsk statsråd tidligere har gjort: Hun gikk på talestolen foran en forsamling som støtter en av de mest sentrale islamistiske bevegelsene som har hovedsete i Pakistan, og sa det som det er: Qadri støtter at folk skal drepes for blasfemi. (Han er faktisk også arkitekten bak dette barbariske lovverket.) «Dette er ikke forenlig med norske verdier», sa Listhaug. Hun ville vite om Qadri, «ulven i fåreklær», virkelig står for dødsstraff for blasfemi og sex utenfor ekteskap.

Talen hennes var modig, og den var på sin plass: Endelig slipper vi å høre toppolitikere stå foran islamistiske forsamlinger og snakke om dialog og islam som fredens religion.

-Dette kjenner jeg ikke til

Talsperson for Minhaj-ungdommen i Norge, medisinstudenten Hamza Ansari, sier at han ikke kjenner til problemstillingene Listhaug pekte på (sic). Ansari vet altså ikke hva hans egen leder står for (sic). Nei, det er jo like troverdig som at jeg ikke vet hva HRS står for, eller at FpU-lederen ikke vet hva Listhaug/FrP står for. Ansari formulerer seg slik:

– Vi inviterte han fordi han er en muslimsk lærd som er anerkjent for sin kamp mot ekstremisme, ikke bare av oss, men blant annet av FN og flere regjeringer, sier han.

«Fordi han er en muslimsk lærd»? Nei, fordi han er lederen din, Ansari, derfor ble han invitert. Denne «anti-ekstremisme»-konferansen for Minhaj-ungdom i Europa går av stabelen hvert år, og alle tidligere år, så vidt jeg vet, i Storbritannia, mens Norges-avdelingen av Minhaj fikk arrangere den i år. Qadri er hovedtaleren på hver eneste av disse konferansene.

Hvis man går inn på minhaj.no, klikker videre til nettbutikk, hva er det å finne der? Titalls bøker for salg, skrevet av Qadri.

En av dem heter Islam and Christianity. Biskop Per Lønning (1928 – 2016) leste i sin tid denne boken, og ble skrekkslagen. I en kronikk i Aftenposten 19. februar 1998, skrev Lønning:

«Boken (til Qadri) åpner med en lengre introduksjon av forfatteren, hans grunnleggelse av, og hans uavbrutte innsats for Minhaj, og definerer sistnevnte som en organisasjon ’for enhet i den islamske verden, for gjenopprettelse av religionen Islams overlegenhet over andre ideologier og for å intensivere den internasjonale kamp for en islamistisk revolusjon’ (s. 19). Særlig roses Qadris utrettelige kamp for dødsstraff over profetens kritikere».

Ups, dette var nytt stoff for Ansari? Og hvorfor har ikke VG sjekket dette?

Shariastyrt verden

I en annen bok til salgs hos Minhaj i Norge, Islamic Penal System and its Philosophyheter det følgende:

The Western law is a complete failure in defining crime, specifying its nature and appreciating its permanent standard and character. But when we turn to Islamic law, it appears superior to the Western law because it contains no ambiguity in its details: law in Shariah is a legal value established from divine communication which can be proved either through the text of the Quran or Sunnah or definite consensus of the Muslim scholars. Islamic concept of crime, like the concept of law, is permanent, unchanging and unanimous among all the scholars and schools of law: “Crime is an unlawful act for which punishment has been prescribed by the Shariah by way of fixation or discretion.” (fra boken )

Men Hamza Ansari kjenner visst ikke til dette heller. Hvorfor lar mediene disse talspersonene hele tiden slippe unna? Hele tiden.

Jeg kan også fortelle følgende. Da jeg kom til konferansen i Sarpsborg, var det vel ikke en eneste en av de titalls mennene fra Minhaj i resepsjonen (arrangørene) som ikke visste hvem jeg var. Fortell meg at de ikke da også har lest i alle fall noen setninger av min kritikk av Qadris innflytelse på blasfemilovverket i Pakistan (med mye mer) i de siste over ti årene.

Qadri svarte ikke Listhaug. Han satt der og tåkepratet og tåkepratet, for han er for sine medlemmer som en profet. Minhaj-mennene hilser ikke på ham i hånden. De kysser hans hånd med bøyd hode.

Så er norske medier nesten på samme nivå: tåke. Hvorfor lar de Hamza Ansari få lov til å drive med dette narrespillet? Vet de ikke bedre? Sistnevnte er ingen unnskyldning: De plikter å sette seg inn i hvem som representerer vår tids totalitære ideologi.

Som journalist kan man jo bare utvide wikipedia-søket fra Norge til Danmark, og hva står det om Minhaj i vårt naboland?

Organisationen arbejder ifølge egne oplysninger for at fremme «uddannelse og viden, velfærd, grundlæggende menneskerettighedsforståelse og tolerance overfor forskelligheder». På længere sigt arbejder organisationen for etablering af en islamisk stat, og dens grundlægger har udtrykt støtte til Taleban og er tilhænger af dødsstraf for forhånelse af Muhammed.

Click here to read the complete article