Innvandringen tar livet av Sverige

150 000 nye innvandrere bare på familieinnvandring i 2017. Det er hva en kilde som arbeider med søknadene hos myndighetene forventer. Siden år 2000 har Sverige innvilget 1,5 millioner oppholdstillatelser. Det er 15 prosent av dagens befolkning. Mediene lever etter prinsippet om størst mulig taushet om en sivilisasjon som er i en dramatisk, irreversibel endring.

Å følge utviklingen i Sverige er som en ut av kroppen-opplevelse. Det går så fort i gal retning at man nærmest mister pusten. På den andre siden: Ingenting sjokkerer lenger.

Eldre tvinges inn på containere. Som Alfred, 90 år gammel. Han opplever det som et fengsel. Jeg tror vi forstår han. Han som bygde velferdsstaten som nå er i full nedoverbakke. Malmö holdes økonomisk kunstig i live.

Eller vi kan snakke om et klansamfunn som tar overhånd. Det er voldelig, svært voldelig.

Eller vi kan snakke om kvinners situasjon. Hvem ville trodd dette for få år siden?

Det haster å leve

Hva som blir enden på det svenske ekstrem-eksperimentet, kjenner vi jo ikke til. Vi vet bare at dette ikke ender med en bløt landing. Følelsen er: Det haster å leve for den gjengse borger.

I Migrationsverket (norske UDI) opplever en ansatt innvandringen slik, gjengitt på den meget interessante bloggen til Merit Wager:

-Asylinnvandringen har avtatt, men familiegjenforeningene ruller samtidig inn som en tsunami som ingen vil kjennes ved. Det er som man tror at denne innvandringen ikke rammer asylsystemet. Som man ikke forstår at den belaster alle sektorer og medfører enorme kostnader. De skal jo også bo et sted. Barna skal på skolen. De skal ha helsestell (sykehusene klarer jo ikke nå å ta unna), de skal ha tannpleie (allerede nå har vi for få tannleger). Og de skal ha alle mulige bidrag (hvor skal pengene hentes?).

Click here to read the complete article