Jeg er en kortslutning for venstresiden

Det nok hadde vært lettere for dem å takle meg hvis jeg ikke hadde hatt perlekjedet mitt, sier Alice Teodorescu, en av Sveriges mest omstridte høyresidestemmer.

Den 32-årige Alice Teodorescu er kanskje en av Sveriges mest profilerte — og omstridte — stemmer på høyresiden. Da hun ble ansatt som politisk redaktør i Gøteborgsposten, ble det bråk: Mange mente ansettelsen flyttet den liberale avisen et langt skritt til høyre.

Blant annet når det gjaldt innvandringspolitikk og kjønn hadde den ferske redaktøren, som opprinnelig er jurist, gjort seg bemerket med utspill som er sjelden vare i «mainstream» svensk samfunnsdebatt.

Tidlig i flyktningekrisen argumenterte Teodorescu for at man må velge —mellom enten å bevare den svenske modellen, eller fortsette å ta imot innvandrere på det nivået man gjorde. Hun har kritisert politikerne for å være uansvarlige, lagt vekt på betydningen av en svensk identitet som bygger på noe annet enn blodsbånd, og uttalt at kjønnskvotering er diskriminerende.

Flere av standpunktene var upopulære hos de andre i Gøteborgpostens lederredaksjon. I løpet av det første halvåret haddesamtlige av lederskribentene i redaksjonen, som anså seg som sosialliberal, sluttet i jobben.

— Stemmer det at Gøteborgsposten beveget seg i en konservativ retning da du ble ansatt?

— Jeg har sluttet å bruke kategorier som «liberal» og «konservativ». Om ikke annet fikk diskusjonen da jeg ble ansatt i GP, meg til å tenke gjennom nettopp det — jeg lærte at sånne merkelapper er meningsløse. Man ender alltid opp med å snakke mer om merkelappene enn om innholdet og selve sakene, sier Teodorescu til Minerva.

Minerva er høyresidens nettavis: Bestill abonnement her, nå bare 1,- ut april!

De borgerlige har glemt sine egne verdier

Om Teodorescu hverken vil bruke liberal eller konservativ om seg selv, er det i alle fall ingen tvil om at hun er borgerlig. Hun understreker at hun forholder seg til Gøteborgspostens liberale formålsparagraf, og forteller hun at hun pleier å si at hun ble “født borgerlig” — gjennom å ha bodd de fem første leveårene sine i Romania under Ceaușescus diktatur før hun flyktet til Sverige sammen med familien.

— Selv om jeg var liten, og det ikke er så mye jeg husker fra Romania, har jeg har bevart det minnet som foreldrene mine hadde, om ikke å ha grunnleggende rettigheter til å ytre seg. Da er det vanskelig å bli annet enn borgerlig. For meg er ytringsfrihet mer enn bare vakre ord, sier hun.

— De sannhetene og forestillingene vi forholder oss til i Sverige, fremstår som helt urokkelige.

— Hvordan er det å være meningsbærer på høyresiden i et land der venstresiden tradisjonelt har dominert?

—  Det er mange som snakker om at svensk samfunnsdebatt baserer seg på konsensus. Men her trengs det en nyansering: Konsensus betyr ikke at ingen skifter mening. Det betyr bare at “alle” skifter mening på likt. De sannhetene og forestillingene vi forholder oss til i Sverige, fremstår som helt urokkelige. Det gjelder både i samfunnsdebatten og i samfunnet øvrig.

— De etablerte sannhetene i Sverige er preget av sosialdemokratiet, både politisk og intellektuelt. Når man stiller spørsmål ved sammenhengene, som jeg har gjort, oppstår det et ubehag, sier Teodorescu.

Man snakker om at svensker nekter å forholde seg til fakta, men hun tror at faktaresistensen alltid har vært der.

— Det er vanskelig for mennesket å skifte mening. Vegring mot endring er en menneskelig egenskap.

Etter at Sverige hadde borgerlig regjering i åtte år, skiftet stemningen i samfunnsdebatten noe, mener Teodorescu.

— Men det var langt fra nok. Mens sosialdemokratene jevnt over har vært flinke til å overbevise folk her i Sverige, har ikke de borgerlige klart det samme.

— Betyr det at de borgerlige ikke var flinke nok til å kommunisere?

— Nei, det er omvendt — de har tvert i mot fokusert for mye på kommunikasjon. Og for lite på innholdet, nemlig borgerlig politikk. Den må vises i handling, og ikke gjennom kommunikasjon.

— Sånn som dette med de «nye» moderatene. Er de nye, er de gamle eller hva er de egentlig? Det er jo helt umulig å forstå hva de vil, mener hun.

— Mange journalister her til lands ser på seg selv som aktivister.

«Nya Moderatarna» ble lansert under partileder Fredrik Reinfeldt før riksdagsvalget i 2006. Nylanseringen innebar at det konservative partiet skulle satse på tre ting: Det skulle lønne seg å arbeide, man skulle satse på velferden — primært skole, helse og eldreomsorg — og ha nulltoleranse for kriminalitet.

— De lanserte altså en politikk som liknet på den som hadde fungert for sosialdemokratene. Da vet man ikke lenger hva som er igjen av det borgerlige, fortsetter Teodorescu.

Click here to read the complete article