Kan ende i priseksplosjon

Norge kan havne på europatoppen i strømpris, og tusenvis av ­jobber står i fare, hvis energipolitikken underlegges EU, hevder DeFacto. ­Fagbevegelsen mobiliserer mot EUs energi­union.

INDUSTRI

– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handels­regime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere kraftpriser, sier faglig leder i Nei til EU, Boye Ullmann.

Tirsdag arrangerer han og flere fagforeninger en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.

DYSTRE SPÅDOMMER

Ved markeringen stiller demonstrantene med en fersk rapport utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, som energi- og miljøkomiteen på Stortinget vil få overrakt. Rapportens sier at:

 EUs energiunion har som mål mest mulig fri flyt av energi over landegrensene. Målestokken for dette er om prisene utlignes mellom ulike land.

 Det vil være EUs organer som får råderett over om det skal bygges flere kraftkabler mellom Norge og EU.

 Tilslutting vil medføre økt strømpris i Norge, som vil bli belastet kundene, både industrien og forbrukerne.

– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i DeFacto og forfatter av rapporten.

Han forklarer at norsk natur gir større utgifter ved utbygging og vedlikehold av strømnettet enn andre land. Ekstrautgiftene gir utslag i høy nettleie som legges på toppen av strømprisen.

Et hopp i kraftprisene kan få store konsekvenser for konkurransedyktigheten til kraftkrevende industri i Norge.

Anslag gjort av fagforbundet Industri Energi, viser at kraftprisen i verste fall kan øke 40 øre per kilowatt-time, en økning på cirka 40 prosent i forhold til i dag.

SAMLET MARKED

EU-kommisjonen skriver at bare om man får en infrastruktur «uten tekniske eller regulatoriske hindringer» vil «energileverandørene konkurrere fritt og tilby de beste energipriser».

Norge har allerede utbygd overføringskabler til Sverige, Danmark og Nederland. I tillegg er to kraftkabler til Storbritannia og Tyskland under bygging, og en kabel til Skottland under behandling.

Norske kraftpriser er lavere enn i EU. Utfordringen for industri og forbrukere i Norge er at med økt overføringskapasitet vil kraftprodusentene kunne øke prisene til nærmere europeisk nivå.

KAN MISTE INNTEKTER

Norsk vannkraft kan, i motsetning til for eksempel vind- og solkraft, justeres gjennom døgnet, gjennom at man styrer hvor mye vann man slipper gjennom. Det gjør at man kan hente ut såkalte «flaskehalsinntekter» fra utvekslingen mellom Norge og andre land. I dag blir disse inntektene gitt tilbake til forbrukerne i form av lavere nettleie.

I De Facto-rapporten står det derimot at de nye EU-reglene kan endre dette. Det står i reglene at flaskehalsinntektene kun skal brukes til sikring av overføringskapasiteten, eller økt overføringskapasitet. Norge kan bli pålagt å bruke disse inntektene til å bygge flere kabler, i stedet for til lavere nettleie.

SPØRSMÅL OM SUVERENITET

Et sentralt konfliktspørsmål er om det innebærer omfattende suverenitets­avståelse å innføre de nye EU-reglene.

Regjeringen argumenterer med at det ikke er tilfelle, fordi de foreslår å innføre et eget norsk reguleringsorgan, som får i oppdrag å overføre Acers beslutninger til Norge.

Click here to read the complete article