KRAFTIG ØKNING: Tar grep for å stanse barnebryllup og tvangsekteskap i Norge

I 2016 var det kraftig økning i antall henvendelser om tvangsekteskap barnebryllup i Norge. Nå gjør Regjeringen lovendringer.

16 år gamle «Ayse» er norsk statsborger og drar på ferie med moren sin i opprinnelseslandet. Når de kommer frem blir de holdt innesperret i familiens hus i flere uker fordi «Ayse» skal tvangsgiftes med fetteren sin. De klarer å rømme, men frykter familien. Gjennom ambassaden får de norsk hjelp og kommer seg til slutt trygt hjem. I dag bor de på hemmelig adresse i Norge.

Historien om anonymiserte «Ayse» er sann, men langt ifra enestående.

For å få 16-åringen og moren hjem ble Kompetanseteamet koblet inn. De bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.

Ferske tall fra Kompetanseteamet viser en kraftig økning i antall henvendelser om barne- og tvangsekteskap.

I 2016 fikk de 597 henvendelser, sammenlignet med 399 året før.

158 henvendelser gjaldt trusler og vold, 139 gjaldt frykt for tvangsekteskap og 123 gjennomført tvangsekteskap. 40 prosent av sakene gjaldt unge under 18 år.

Asylstrøm

Hun forteller at land som Pakistan, Afghanistan, Somalia, Irak og Syria går igjen i statistikken, men i 2016 har de helt klart sett en stor økning fra Syria på grunn av asylstrømmen.

– Det har vært en kraftig økning fra 2015 til 2016. Vi tror det er flere grunner til det; tjeneste- og hjelpeapparatene har blitt flinkere til å fange opp tilfeller, kompetansen har økt, ungdom forteller mer og det har vært en høy ankomst av asylsøkere siden 2015. På grunn av sistnevnte har Utlendingsdirektoratet blitt en av de instansene som tar oftest kontakt med oss for råd og veiledning, forteller Gloria Orellana Hellerud, koordinator for Kompetanseteamet.

Ifølge tall fra Utlendingsdirektoratet var 61 barn gift eller forlovet da de kom til Norge fra Syria i perioden mellom 1. januar 2015 og 1. februar 2016.

2016 registrerte politiet åtte anmeldelser for tvangsekteskap, to anmeldelser for bigami og to anmeldte brudd på ekteskapsloven mot mindreårige.

Ny handlingsplan

Onsdag la regjeringen frem en handlingsplanen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. For å få det til gjør de endringer i ekteskapsloven.

I dag blir et gyldig ekteskap som er inngått i utlandet i utgangspunktet anerkjent i Norge. Forslag til lovendringer fra regjeringen vil ikke lenger gjøre det mulig å fortsette en slik praksis.

Regjeringen vil også gjøre det straffbart å ikke melde fra om tvangsekteskap og ha en avvergingsplikt for personer som er kjent med at unge kan bli utsatt for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse.

– I den nye handlingsplanen er mange av kompetanseteamets viktigste innspill tatt med og det er veldig positivt, sier Hellerud.

Sosial kontroll

Hun mener hjelpeapparatene har fått mer kunnskap om problematikken og at de derfor klarer å avverge flere tilfeller, men at folk flest også bør vite hva de skal se etter.

– Det første tegnet man bør se etter er negativ sosial kontroll, altså at barn og unge ikke får oppfylt sine rettigheter og blir hindret i å utvikle seg, sier hun.

«Laleh» er 18 år og blir overvåket av familien sin. For da «Laleh» slo følge med en gutt til byen fikk en taxisjåfør øye på dem og kontaktet familien i opprinnelseslandet. At hun ble observert sammen med en gutt, uten hijab og i trange bukser brakte skam over familien. Etter dette har friheten hennes gradvis forsvunnet blant annet ved at broren stadig sjekker telefonen og Facebook-profilen hennes. «Laleh» er redd hun ikke får flytte for seg selv som alle de jevnaldrene vennene skal.

18-åringens historie er sann og er et av mange eksempler på negativ sosial kontroll.

I dag er det politi og barnevern som har myndighet til å gripe inn ved mistanke av inngåelse av barne- eller tvangsekteskap.

– Det viktigste er å få til en god dialog med familien og prøve å forhindre ekteskapet. Men det skjer også at barn og familier har vært innom et tjenesteapparat som for eksempel Barnevernet, uten at tvangsekteskapet er blitt forhindret. Noen barn etterlates også i opprinnelseslandet mot sin vilje til tross for at hjelpeapparatet har vært kjent med saken i forkant. Økt kompetanse i tjenestene er viktig for å motvirke at ungen utsettes, forklarer Hellerud.

Click here to read the complete article