Lærere: Oslo-skoler tier om problemene

Oslo-skolene er fanget i en omdømmekultur. Sammen med fritt skolevalg og stykkprisordningen fører det til at problemene feies under teppet og skolene overgår seg selv for å sikre seg elever. Nå har en del lærere fått nok. De orker ikke tie lengre.

Nylig tegnet en svensk lærer et svært så dystert bilde fra svenske skoler. Vi tror kanskje at det bare er «slik som kan skje i Sverige», men sannheten er vel at vi er på samme vei – men vi skal tie om det.

— Her gjelder det å fremstå i et godt lys – uansett, sier lærer Trond Thorstensen. Han underviste tidligere ved Ulsrud videregående skole, men byttet til Oslo katedralskole da han fikk nok av problemene ved sin tidligere skole, melder Vårt Oslo.

Vinner- og taperskoler

Thorstensen forteller om et system med vinner- og taperskoler på videregående nivå i Oslo, eller det som Ingvil Bjordal i sin doktoravhandling definerte som hvite og brune skoler, fordi det «er det som brukes i dagligtale i Oslo-skolene», ifølge VG. Skolerangeringen forsterkes av ordningen med fritt skolevalg. Bjordal intervjuet 15 skoleledere (anonymisert) i Oslo og summerte opp følgende for de brune (taper) skolene:

• De har høy andel av minoritetsspråklige elever.

• De har en relativt økonomisk ressurssvak foreldregruppe.

• De har høyere andel elever som trenger forsterket språkopplæring og spesialundervisning.

• De opplever å ha et svakt omdømme.

• De opplever elevflukt fordi foreldre flytter elever til nærliggende skoler.

Funnene fra Bjordal er helt i tråd med det vi har omtalt i flere rapporter, blant annet i 2014 da vi så nærmere på segregering, mangfold og integrering med fokus på Oslos delbydeler og Oslo-skolene.

Ifølge lærer Thorstensen er ett av hovedproblemene at skolene som sliter, må tie. Dette ifølge rektorenes instruks fra Utdanningsetaten, den såkalte rektorkontrakten. Denne instruksen forplikter rektorene å bygge et positivt omdømme for skolen sin. I praksis har det endt med at skolene skryter av sine resultater og skjuler problemene, sier Thorstensen. Skolebyttet for Thorstensen handlet om at han sleit seg ut for svake resultater. Da han fikk ansvaret for spesialundervisningen for en klasse og, til tross for iherdig innsats fra hans side, bare fem av de 30 elevene besto, gikk det opp for han hvor tungt det var å løfte dem så lavt.

Thorstensen mener det er betenkelig at negative forhold skal skyves under teppet, det ender heller opp med at elevene får skylda og blir bedt om å skjerpe seg. Han forteller hvor meningsløst det kan være:

– En elev kom konsekvent for sent til timene mine, dag etter dag. Det var irriterende, og jeg kunne blitt sint og bedt han skjerpe seg.  I stedet tok jeg han til side og spurte hvorfor han kom for sent. Han fortalte at faren var reist til Pakistan, mens moren strevde psykisk. Dermed måtte han ta ansvaret for småsøsknene sine, inkludert å levere dem til barnehagen hver morgen. Du ber ikke en sånn ungdom om å skjerpe seg, fyrer han løs.

Click here to read the complete article