Mer islam = mer terror. Mindre islam = mindre terror

Hva har Polen, Ungarn og Tsjekkia til felles? De har lite, om noe, terrorproblem, og alle tre landene er nesten hijabfrie soner. Lite islam altså, og dermed lite terror. Hva har Belgia, Frankrike og Storbritannia til felles? Svært mye islam, og dermed kontinuerlig arbeid for å avverge terrorangrep. Hva er da godt for et samfunn? Lite islam, bør være det logiske svaret.

Det ligger i sakens natur: Kun islamske samfunn, inkludert her i Europa, produserer ekstremisme i islams navn. Jo da, mange ulike former for samfunn kan produsere ekstremisme. Det så vi da IRA i sin tid herjet og skapte frykt og død. Men poenget bør være klart: Ingen andre samfunn enn islamske produserer islamsk terror.

Da burde vi alle, inkludert muslimer, ønske oss mindre islam i det offentlige rommet og parkere islam som kun akseptabel når det ikke handler om annet enn ren spiritualitet: Det enkelte menneskes møte med sin gud. Dette er den logiske slutningen – i humanismens ånd.

Problemet er aldri islam, svaret er alltid islam

Jeg har deltatt i ørkesløse debatter i Pakistan om samfunnsproblem der. Det tar aldri mer enn få minutter før stemmer begynner å fremme løsningen: Mer av den rette islam! Blant de troende kommer sjeldent et forslag som dette: La oss heller følge fornuft, humanisme og medmenneskelighet, og la religion/islam være en privatsak. Holdningen er tvert om denne: Hvis du har et problem, er svaret islam. Har det hendt deg noe godt i livet, er svaret islam, mashallah (en velsignelse). Har du et problem med islam, er svaret opplæring i riktig islam.

Man kan jo selv forestille seg hvilke reaksjoner som ville kommet fra moské-Norge og muslimske talspersoner om man sa det rett ut: Norge og fremtiden vår er tjent med at dere legger ned den offentlige delen av troen deres. Religion skal kun være et spirituelt forhold mellom mennesket og en antatt guddom (og ritualer som ved begravelse).

Disse miljøene er jo tvert om med på å beskytte terrorister, som vi med all tydelighet så i Molenbeek etter terroren i Paris: Salah Abdeslam kunne enkelt gjemme seg i denne bydelen i Brussel. Sjansen for å bli angitt til myndighetene visste han nok var liten. Akkurat som det går an å spørre hvor dypt motstand mot vold og terror stikker i det islamske organiserte lederskapet (moskeer og Islamsk Råd) i Norge. Man fordømmer ikke sine egne, som avhopperimamen Ahmed Akkari sier det.

Å si at Norge trenger mindre islam, ville nok ført til ramaskrik fra politisk hold også. Og fra de pene salongene. Hvordan kan være så uanstendig og påstå at islam i seg selv er et problem? Islam kan ikke være problemet, men svaret på problemet er alltid (bedre) islam. Forstår man ikke selv dikotomien?

Døve ører i Senatet også

Noe liknende spilte seg nylig ut i all sin gru i det amerikanske Senatet. Man hadde en høring om terror: “Ideology and Terror: Understanding the Tools, Tactics, and Techniques of Violent Extremism.”

Merk: Islam er altså ikke nevnt.

Ayaan Hirsi Ali og Asra Nomani var invitert til å tale til forsamlingen, to modige kvinner der den ene, Hirsi Ali, er vel bevandret i islamsk ekstremisme i sin tid. Begge gjør i dag sitt for at islamsk ekstremisme skal bekjempes. De sa det samme som vi i HRS sier: Hvis ikke islamismen identifiseres, bekjempes og elimineres, vil islamsk terror fortsette å true den vestlige sivilisasjonen.

“We face an ideology of extremism from within the House of Islam,” Nomani stated. “Why, 15 years after the 9/11 attack, haven’t we found victory against terrorism? Why, after the killing of Osama bin Laden, haven’t we declared Islamic terror dead? It is because terrorism is fueled by Islamism, an ideology of political Islam, and we have wasted millions of dollars to design counter narratives without dealing with a very simple and fundamental truth. We must destroy and eliminate the narrative of Islamism.”

Hirsi Ali var like tydelig: Islamisme er også en politisk og på mange måter en militær doktrine:

“Political Islam is not just a religion as most Western citizens recognize the term ‘religion,’ a faith; it is also a political ideology, a legal order and, in many ways, also a military doctrine associated with the campaigns of the Prophet Mohammed,” she said.

“Political Islam rejects any kind of distinction between religion and politics, mosque and state. Political Islam even rejects the modern state in favor of a caliphate. My central argument is that political Islam implies a constitutional order fundamentally incompatible with the U.S. constitution and with the ‘constitution of liberty’ that is the foundation of the American way of life.”

Hirsi Ali fortsatte slik: Det er ikke noen vits i å benekte at politisk islam som en ideologi har sin basis i den islamske doktrinen.”

Men dette øret ville ikke Demokratenes senatorer høre på.

“Anyone who twists or distorts religion to a place of evil is an exception to the rule,” simpered Senator Claire McCaskill. “We should not focus on religion.”

Nei, for Allahs skyld, unngå elefanten i rommet.

Click here to read the complete article