Migrantkrisen tar seg opp og NRK gjør seg klar til å gjenta fjorårets balanserte dekning

I et notat skriver avdelingsdirektør John Mikal Kvistad og seniorrådgiver Morten Aasland i Utenriksdepartemente at «norsk opinion er neppe mentalt forberedt på migrasjonskrisens fulle tyngde. Det gjelder også kostnader og konsekvenser for andre budsjetter og politikkområder». Så kan man late som om man lurer på hvorfor norsk opinion var og er så uforberedt, men vi vet alle svaret: det skyldtes og skyldes norske mediers dekning av samme migrasjonskrise.

I mars 2016 publiserte VG et notat fra avdelingsdirektør John Mikal Kvistad og seniorrådgiver Morten Aasland i Utenriksdepartementet, der det het: «Norsk opinion er neppe mentalt forberedt på migrasjonskrisens fulle tyngde. Det gjelder også kostnader og konsekvenser for andre budsjetter og politikkområder».

Så kan man late som om man lurer på hvorfor norsk opinion var og er så uforberedt, men vi vet alle svaret: det skyldtes og skyldes norske mediers dekning av samme migrasjonskrise.

For våren og sommeren 2015 var samtlige norske medier på rene flyktningtripen, med en fullstendig ukritisk dekning av enhver asylsøker de kunne finnes historie, skamløs bruk av den tragisk druknede, tre år gamle Alan Kurdi og konsekvent bruk av ordene “flyktninger” og “flyktningkrise”. Alt illustrert med bilder av barn og kvinner, til tross for at alle statistikker viste at over 70 prosent av “flyktningene” var unge menn i påfallende god form – og åpenbart med økonomiske midler nok til å kjøpe tjenester fra rådyre menneskesmuglere – og selvfølgelig: bilder av barn, kvinner og familiefedre i ferd med å krype under piggtrådgjerder. Dette siste til tross for at Europas grenser sto på vidt gap, det eneste kravet for å slippe inn i de forskjellige landene var at man registrerte seg. De som valgte å snike sin ulovlig gjorde det av en enkelt grunn: de ønsket ikke å registrere seg i de aktuelle landene fordi de ville til velferdsstatene lenger nord i Europa. Men piggtrådbildene var jo nyttig for å etablere medias og øvrige asylaktivisters foretrukne beretning, den om Festung Europa. Man kalte til og med folk som hadde oppholdt seg i Tyrkia i årevis for flyktninger; personer som hadde reist gjennom minst seks sikre land for å komme seg til Tyskland, Danmark, Sverige og Norge likeså.

Norske medieres budskap var mao ikke til å ta feil av.

EgelandAsylaktivister hadde kronede dager. Flyktninghjelpens Jan Egeland, Venstres Trine Skei Grande, Aps Jonas Gahr Støre og den konstant gråtkvalte KrF-lederen Knut Arild Hareide gikk på evig rundgang, særlig hos NRK, og man var så andektig at det var utenkelig å ymte frempå med et kritisk spørsmål. Politikere av alle sjatteringer fikk samtidig ukritisk legge ut om dugnad, som var det en forbigående krise vi sto overfor.

Men ettersom tilstrømningen ikke viste noen tegn til å avta, forandret stemningen seg. Asylmoroa fikk en brå slutt i midten av oktober, for endelig fant norsk presse en mye bedre vinkel. Inntil da hadde man kjørt oppslag på oppslag hvis primære budskap til regjeringen var at de måtte “gjøre mer og ta i mot fler” (bare det å sitte i regjering med jævla Frp, da, de eier jo ikke empati og er i utakt med folket!), men så viste det seg plutselig – det med plutselig skal vi komme tilbake til – at tilstrømningen i stedet kunne brukes mot den blåblå møkkaregjeringen; de hadde jo blitt advart og hadde ikke gjort noe for å avverge det. Noe så ansvarsløst!

Fikk gjentatte advarsler om flyktningstrøm. Ble varslet om millionflukt mot Europa, Norge nedjusterte sine anslag, skrev VG.

– Vi kunne ikke vite at de ville komme til Norge, svarte statsminister Erna Solberg – utrolig nok. Spørsmålet er nok helst hvordan de ikke kunne vite det? Alle kunne vite det, også norsk presse.

Det aktuelle varselet kom allerede i begynnelsen av mars 2015.

Det fantes også andre og langt eldre forvarsler om hva som ville komme, så det er ikke bare regjeringen Solberg som har opptrådt ansvarsløst.

Allerede i 2013 la FN frem en revidert befolkningsprognose som viser at (de daværende) 7,2 milliarder vil øke til 8,1 milliarder i 2025. I 2050 er tallet forventet økt til nærmere 10 milliarder, for å nå 11 milliarder i 2100. Den raskeste befolkningsveksten vil finne sted i verdens 49 minst utviklede land. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 35 årene. Afrikas befolkning vil fortsette å øke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fødsler per kvinne, og FN forventer at folketallet på kontinentet kan øke til så mye som 4,2 milliarder – mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning – i 2100.

Click here to read the complete article