Muslimer med særkrav

For nordmenn er religion en privatsak, det er ikke noe man skyver foran seg ute i samfunnet. Høylytte religiøst funderte krav om særbehandling irriterer nordmenn og bygger opp under negative holdninger til muslimer.

I dag skriver Nettavisen om Shamira Mahamed som nekter å selge lodd fordi dette strider mot hennes tro. Siden hun ikke vil selge lodd får ikke hennes ti år gamle sønn trene med fotballklubben. For en måned siden rapporterte Nordlys at en skole i Stavanger tilbyr muslimske jentebarn barneburkini for at de skal få lov av foreldrene til å være med i svømmetimene. For en uke siden leste vi at en muslimsk sykepleierstudent nekter å servere grisekjøtt i et gamlehjem.

Som innvandrer er jeg bekymret for denne utviklingen. Da jeg kom til Norge for over 20 år siden, stilte ikke vi innvandrere slike krav. Vi hadde søkt asyl av frykt for våre liv, og vi ønsket så fort som mulig å lære hvilke lover og regler, skrevne som uskrevne, som gjaldt i vårt nye hjemland.

Med den økte muslimske befolkningsandelen virker det som om ting er forandret. Den nye bølgen av innvandrere ønsker selv å definere hvordan samfunnet skal fungere, og de vil selv bestemme hva integrering skal gå ut på.

Hver dag kan man lese om hvordan muslimfrykt og muslimhat øker i samfunnet, noe som er bekymringsfullt og må bekjempes. Vi må innse at en del muslimske innvandreres fremferd virker radikaliserende på vanlige nordmenns syn på oss, og det må muslimene selv ta ansvar for.

Det norske samfunn fungerer utmerket. Ting kan alltids bli bedre, men alle tilpasningene for å tilfredsstille muslimer leder ikke nødvendigvis i retning av det bedre. Muslimske innvandrere kommer fra dysfunksjonelle samfunn. Nordmenn frykter i økende grad at alle de små særkravene til sammen og over tid skal underminere det samfunnet de har bygget opp.

Det er ikke bare Shamira Mahameds holdning som er bekymringsfull, også at så mange støtter henne. Yram Mahmod uttrykker lignende bekymringer og forteller om andre foreldre med samme problem, sønnene har måttet slutte å spille fotball.

Det er disse barna som blir diskriminert. De blir utestengt fra fotball, svømming og det som er gøy for barn, på grunn av foreldrenes religiøse fanatisme. Disse barna lærer veldig fort at de er annerledes. Det er disse barna som i fremtiden vil slite med identitetsspørsmål.

Click here to read the complete article