Nå må Strålevernet rette opp informasjonen om smartmålerne

Strålevernet har feilinformert Hdir og leger, HOD, NVE og kraftselskapene og deres kunder om strålingen fra smartmålerne. Det fører til sykelighet. Når ikke slike feil korrigeres straks de blir erkjent, er det ikke mulig for folk flest, herunder arbeidsgivere, leverandører, installatører, mine naboer og meg selv og min familie, å sikre et sunt strålemiljø.

Derfor har jeg skrevet en klage til sjefen, Ole Harbitz.

til Statens strålevern
v/ etatsdirektør Ole Harbitz

Oslo, den 8.5.2018

Krav om at Statens strålevern retter feilinformasjon om AMS, deres ref. 1700919/342.5

Jeg viser til at Statens strålevern nylig har erkjent å ha feilinformert om AMS-målernes relative sendestyrke (effekttetthet) i forhold til mobiltelefoner. (Flere detaljer og referanser framgår av https://einarflydal.com/2018/05/03/stralevernet-innrommer-har-feilinformert-om-styrken-pa-ams-malerne/ med vedlegg)

Dette er sentral informasjon. Når alle sentrale aktører feilinformeres om eksponeringsnivået og andre helt sentrale punkter som omtales under, og slike feil ikke korrigeres i klartekst straks de blir erkjent, er det umulig for folk flest, herunder arbeidsgivere, leverandører, installatører, mine naboer og meg selv og min familie, å sikre et sunt strålemiljø.

Likeledes er Strålevernets påstand om at strålingen fra AMS-målerne er så sjelden, også påvist gang på gang å være sterkt feilaktig. Påstanden er øyensynlig basert på måledata-overføringen, og regner ikke med annen trafikk, som i de fleste situasjoner er den langt største delen. Fra Aidon-målere er signaleringshyppigheten målt til hvert 0,6 sekund. Denne trafikken er å dermed regne som kontinuerlig i biologisk forstand.

Videre er etatens påstander om at strålingen er så svak og så langt under grenseverdiene at den utfra foreliggende kunnskapgrunnlag ikke kan gi helseskade, både i konflikt med «fakta på bakken» (se f eks https://einarflydal.com/smartmaler-historier/) og med et overveldende tilfang forskningsresultater om virkninger av «sub-termisk» eksponering og bioreaktivitet fra «pulset mikrobølget stråling». (For utdypning se samleframstilling med omfattende bibliografi i Flydal, Einar: «Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?», artikkel i boka Kritiske blikk på skolen av Ole Briseid m.fl., Z-forlag, Oslo, 2018).

Etatens sterkt misvisende utsagn virker førende på Hdir og leger, HOD, NVE og kraftselskapene og deres kunder, og fører dem ganske enkelt på ville veier med sykelighetsproduksjon som resultat. Dette er lett å observere (https://einarflydal.com/smartmaler-historier/) og i tråd med forskningsfunn og solid bekreftet teori om sub-termiske virkninger. Etatens linje er ganske enkelt ikke ikke kunnskapsbasert. I stedet bygger den på den forskningen som blir igjen når all forskning som utfordrer dagens grenseverdier er silt bort i de utvalgene som Strålevernet bygger sitt kunnskapsgrunnlag på. Dette er påvist gang på gang i inngående analyser, også av det kunnskapsgrunnlaget som ble tatt fram av et utvalg der Folkehelseinstituttet stilte ned sekretariat (Glomsrød, Solveig og Solheim, Ida: Helsevirkninger av elektromagnetiske felt, 2012). Likeså er disse utvalgenes mangel på uhildethet påvist til det kjedsommelige.

Statens strålevern har så langt reagert på henvendelser i denne saken om at etaten feilinformerer om AMS-målerne med å gjenta sitt budskap, og altså nylig ved å vedgå, men bagatellisere, en feil i beregningsmåten. Når feilen rettes opp, viser det seg at AMS-målerne ved full effekt er mer enn tre ganger sterkere enn 3G- og 4G-mobiler, og altså slett ikke langt svakere. En slik reaksjonsmåte fra Strålevernets side tjener ikke folkehelsen, men primært etatens indre behov, og etatens forhold til andre etater som den har forledet.

Jeg ber om et raskt svar med en bekreftelse på at Statens strålevern vil rydde opp i dette, rette sitt informasjonsmateriell og informere de berørte i klart språk om at effekttettheten fra AMS-målerne ved full effekt er betydelig høyere enn fra 3G og 4G-mobiltelefoni, og om at når all trafikk tas med, er signaleringen i den forstand som er relevant for helsen, å regne som hyppig og ikke sjelden.

Click here to read the complete article