Når voldtekt beskrives som «en kort utskeielse»

Kvinner sier nei, uten å mene det. Det hevder høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum. Jeg går ut fra at han mener det.

Nerdrum skal ha takk. I en kronikk i Klassekampen gir han ansikt til hva som dessverre er utbredte holdninger til voldtekt:
«Voldtekt er jo så mangt. Det kan være en ung mann, for øvrig plettfri og med gode karrieremuligheter, som blir belønnet med minimum tre års fengsel for en kort utskeielse. Eller det kan være en ektemann som vil gjøre bruk av sine ekteskapelige rettigheter, men overser at kona sier «nei», skriver Nerdrum.
Og når ordet nei er satt i gåseøyne, så har det sine grunner:
«Kvinner har lett for å si nei, kanskje også uten å mene det alltid», forklarer han.

For sent. Hva gjør du når du skeier ut? har Vårt Land spurt sine intervjuobjekter i sin faste spalte i sommer. De har stort sett svart at de kjøper iskrem eller later seg med en god krim. Så vidt jeg har fått med meg har ingen svart at de skeier ut med å voldta.
Men Gunnar Nerdrum beskriver altså voldtekt som en kort utskeielse. Hans ærend er at minimumsstraffen for voldtekt er for streng. Straffen er på tre år, og høyesterettsadvokaten mener dette bidrar til at det blir mange frifinnelser. Når det står ord mot ord og det er tvil om hendelsesforløpet, vil mange dommere og legmenn kvie seg for å idømme en så lang straff. Mener høyesterettsadvokaten.
Han bekrefter i VG dagen etter sin kronikk at han fortsatt står for det han har skrevet. Så da må jeg gå ut fra han mener det, selv om en av hans meninger er at man ikke skal stole på at kvinner alltid mener det de sier.
I alle fall ikke med mindre de har bekreftet det dagen etter. Men da kan det altså være for sent.

Hevne seg. Så er spørsmålet? Er tre år en streng straff for den som voldtar? De voldtektsofrene jeg har hørt uttale seg, gir tvert i mot uttrykk for at minimumsstraffen er for mild. De er redde for å møte gjerningsmannen på gata igjen etter et par år. Kanskje vil han hevne seg for at de anmeldte, kanskje vil andre jenter bli utsatt for det samme.
Nerdrum mener vi ville fått flere domfellelser om minimumsstraffen var lavere. I straffelovens paragraf 291 heter det at voldtekt i Norge straffes med ti års fengsel. Minstestraffen er på tre år, men grov voldtekt har en strafferamme på opptil 21 år.
Men i paragraf 298 fastslås det at seksuelt krenkende adferd uten samtykke kan straffes med fengsel i opptil ett år.
Denne bestemmelsen ivaretar det hensynet som Nerdrum påpeker. Her kan retten idømme straffer på mellom null og ett år i tilfeller der noens seksuelle integritet blir krenket uten at det dermed er hevet over tvil at det var voldtekt.

Tiltalt offer. Problemet i mange voldtektssaker er at det ikke finnes vitner eller beviser. Det har lett for å bli ord mot ord.
Dermed ender offeret for voldtekten ofte opp med en følelse av å sitte på tiltalebenken i retten. Hun blir spurt ut som sin seksuelle forhistorie, om sin påkledning og væremåte.
Det å være tiltalende som kvinne er i seg selv en risikofaktor for å endte opp med å føle seg tiltalt for noe man er et offer for.

Tafsing. Statsadvokat Mette Yvonne Larsen, som forsvarte ordføreren i Vågå i saken mot den 14 år gamle jenta han ble dømt for overgrep mot, uttalte følgende til VG i forrige uke:
«Mange ungdommer misforstår situasjonene og de har ofte ikke kontroll på handlingene sine». Hun gir derfor kollega Nerdrum støtte i at minstestraffen for voldtekt er for høy, selv om hun kaller hans formuleringer for flåsete.
At mange situasjoner kan misforstås, er noe Mette Yvonne Larsen utvilsomt har helt rett i. Men dette gjelder neppe når en jente er blitt dopet ned av tre menn som tar seg til rette mens hun i perioder er nærmest bevisstløs, slik det ble beskrevet i Hemsedal-saken, som er utgangspunktet for den nye runden med voldtektsdebatt i Norge.
Larsens påpekning av at ungdom ofte ikke har kontroll på handlingene sine, tjener heller ikke til forsvar for handlinger som skader andre. Det er nok av kompliserte forhold rundt en voldtekt, uten at vi skal komplisere det som er enkelt. Og det enkle er at grenser skal respekteres.
Så finnes det mange menn som ser invitasjoner der andre ser stengte dører. Over 15.000 norske kvinner rapporterte i fjor gjennom twitterstormen «#jeg har opplevd» om tafsing, klåing, sexpress og trakassering. Det er en åpenbar sammenheng mellom holdningene bak slik oppførsel og holdningene bak voldtekter. Det handler om å tråkke over andres grenser.

Click here to read the complete article