Parallellsamfunn eller ikke?

Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om så er; har det noen betydning? Svarene er ja, og konsekvensene kan bli betydelige. En lærer forteller om elever som opplever regelrett slaveri, æresvold, knallhard sosial kontroll, tvangsekteskap og omskjæring. Læreren sier miljøene er lukket. Spørsmålet er om vi kan forvente politisk handling. Og eventuelt når.

I løpet av de siste tiårene har det vært en betydelig vekst i andelen innvandrere i Oslo, men veksten er svært ujevnt fordelt mellom de forskjellige bydelene og områder innenfor hver av bydelene. Særlig mange innvandrere finner vi konsentrert i noen bydeler og i bestemte områder, det vil si områder i Groruddalen og Søndre-Nordstrand. Dette mønsteret forsterkes av at personer med norsk bakgrunn flytter fra de samme områdene. Ikke minst er debatten om den demografiske utviklingen utløst ved at flere og flere skoler i disse områdene har en majoritet av elever med innvandringsbakgrunn, såkalte minoritetselever (som altså er i majoritet).

HRS har ved flere anledninger sett nærmere på bosettingsmønsteret i Oslo. Første gang i 2010 (Oslo segregeres raskt) og senest i 2014 (Segregering, mangfold og inkludering). Spørsmålene vi har stilt oss er følgende: Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om så er; har det noen betydning?

Vårt svar på begge spørsmålene er ja. Bostedssegregasjonen øker og det har innvirkning både på integreringen og kan være en utfordring for de med norsk bakgrunn. Sistnevnte ikke minst knyttet til elever med norsk bakgrunn på innvandrertette skoler, men også ut fra hvilken praksis og verdier som kan være rådende i et miljø gitt det aktuelle områdets befolkningsgrupper.

I dagens Aftenposten stiller det spørsmål om vi har grunn til å frykte innvandrermiljøer som ønsker minst mulig innblanding fra storsamfunnet. Bakgrunnen for spørsmålet er betimelig, ikke minst knyttet til erfaringer fra for eksempel Rosengård i Sverige og Molenbeek i Belgia. Aftenpostens innledning er illevarslende:

-Jeg blir stadig overrasket over hvor ille det kan være.

Den erfarne rådgiveren på en videregående skole i Oslo, som av hensyn til elevene sine i samråd med rektor velger å være anonym, er ikke i tvil om at det finnes parallellsamfunn i Norge. I de fem årene hun har arbeidet på den innvandrertette skolen, er hun blitt kjent med en virkelighet svært mange Oslo-borgere aldri er i berøring med.

-Politikerne beskriver ikke virkeligheten slik den er, sier hun og kan fortelle om elever som opplever regelrett slaveri, æresvold, knallhard sosial kontroll, tvangsekteskap og omskjæring. Og miljøer som ønsker minst mulig innblanding fra storsamfunnet.

Her gjør Aftenposten det som vi i HRS har etterlyst av mediene i årevis. Snakk med dem som jobber i felten! Hopp over ledere i ulike etater og organisasjoner, snakk med dem som kjenner utfordringene og som ikke har noen behov for å sminke på sannheten, slik som ledere ofte har i sin ambisjon om høyere lederverv.

HRS har gjennom flere år snakket med mange skoleansatte og elever, både med og uten innvandrerbakgrunn, og de har fortalt det samme hele veien, bare med forsterket bekymring, nemlig at det ikke går så bra. Akkurat som denne rådgiveren gjør. Bortsett fra at hun tilhører dem som «stadig blir overrasket over hvor ille det kan være». Noen er også, til egen fortvilelse, kommet over denne terskelen. «Jeg lar meg ikke sjokkere av noe lengre. Jeg bare registrerer nye problemstillinger, uten at de gamle blir løst», fortalte en oppgitt lærer meg for noen år siden, hvorpå hun la til: «Beslutningstagerne har ingen kontakt med virkeligheten».

Politikerne er kanskje de verste. Hvis ikke virkeligheten passer med eget partiprogram er det ikke partiprogrammet som endres, men virkeligheten som skal omskrives. Vi hørte det nylig på NRKs Dagsnytt 18. Der satt Høyres Ingjerd Skau og benektet at det finnes parallellsamfunn i Norge, mens Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari påsto det motsatte. Vi kan jo lure på hva Høyre og FrP er enige om i Regjering, og derav hvilke premisser som legges til grunn for fremtidig politikk. Jeg er ikke optimist, for å si det slik, spesielt siden Venstre og KrF også skal ha en finger med i spillet. For det er et spill det er.

Click here to read the complete article