Politireformen: Ord får motsatt betydning av hva det egentlig betyr

Ruth Iren Grimstad er sterkt kritisk til politireformen som fjerner lensmannskontorene, og til debattformen der dette fremstilles som «nærpolitireform».

Det er interessant å studere hvordan ord brukes i dagens politiske debatt. Fra regjeringshold, fra direktorat og politimestere snakkes det varmt om «nærpolitireformen», der man smiler bredt, legger ned haugevis av lensmannskontor og lover at dette blir bedre enn før.  Ordet nærpolitireform har nærmest blitt et autoantonymt ord, dvs ord som får motsatt betydning av hva det egentlig betyr.

Politimesteren i Øst politidistrikt,Steven Hasseldal, er i så måte ikke alene om å gi ordet et besynderlig innhold. For er det virkelig slik at denne reformen gjør at politiet kommer nærmere folk?

Politimesteren forsøker å betrygge oss med at alle kommuner skal få sin egen politikontakt, og mener de skal klare å forebygge bedre enn i dag. I mange år har det lokale lensmannskontoret bygd opp relasjoner og kjennskap til lokalmiljø og ungdom i faresonen.

Du kan si at de er «på hils» og gjør en fantastisk jobb med forebygging ved å være tilgjengelig og til stede. Denne kjennskapen og kompetansen forsvinner ved nedlegging av det lokale lensmannskontoret.

Lokal tilstedeværelse. Det er ikke uvesentlig at det fins en vegg med politiskilt på i hver kommune. At politiet kommer på jobb fra 8-16 til et sentralt plassert lokale i bygda. At folk blant annet kan ta en tur innom for en prat ved bekymring for kriminalitet, farlig kjøring på kommunens veier, eller andre relaterte saker som er viktig for innbyggernes trygghet og sikkerhet.

Den døgnbemannede alarmsentralen er allerede felles, og akuttutrykninger må selvfølgelig skje med effektivitet til alle døgnets tider og med kortest mulig responstid.  Det digitale samfunn fører med seg nye utfordringer, og vi ser at kriminalitet endrer seg. Vi bør ha sterke og slagkraftige fagmiljøer her og skape nye arbeidsplasser, gjerne lokalisert til distrikts-Norge.

Forskning. Med begrensede unntak (Danmark) har det vært få systematiske evalueringer av effekten av sammenslåing av politiaktiviteter og områder. De fleste funn og forskningsresultat har plausible argument både for og mot større enheter og sammenslåinger innen politiet.

Man argumenterer med at store enheter er nødvendig for profesjonalisering og spesialisering av politiet. At større enheter er mer effektive, gir høyere nivå av tjenester til lavere kostnad. At små avdelinger ikke kan yte det nivå av service som trengs i et moderne komplekst samfunn. Og at mindre avdelinger er mindre kostnadseffektive enn større enheter.

I en stor forskningsrapport fra Storbritannia (Loveday, B. (2006). Size isn’t everything: Restructuring policing in England and Wales.) vises det til at det ikke er robuste bevis for at store enheter i politiet utfører tjenestene bedre enn mindre enheter.  Det ser også ut til at sammenslåing av flere enheter øker kostnadene og reduserer tjenestene, siden antall tjenestemenn ofte reduseres ved fusjoner.

Danmark. Etter at dansk politi avsluttet gjennomføringen av sin reform i 2011, erklærte rikspolitisjefen at reformen hadde ført at det operative politiarbeidet var styrket med 800 årsverk. Uten at det var kommet nye til. Til tross for at den danske rikspolitisjefen mente å kunne dokumentere en kraftig effektivisering, kunne bladet Dansk Politi i 2013 vise undersøkelser som fortalte at innbyggerne så politiet ute på patrulje halvparten så mye som før reformen.

Intensjonen med politireformen i Danmark var å skape et mer synlig politi, men det fikk de ikke.

Click here to read the complete article