Reiser hjem på ferie fra «asylsøkerjobben»

En rekke indikasjoner fra flere europeiske land tyder på at mange personer som har fått innvilget asyl i Europa, reiser på ferie til hjemlandene, hvor det angivelig er farlig for dem å oppholde seg.

Hvor utbredt er dette fenomenet? Handler det om enkelttilfeller eller om massivt misbruk av asylinstituttet?

Undersøkelser som Basler Zeitung har gjort av eritreere i Sveits, tyder på det siste. Avisen har siden juli 2016 fulgt eritreeres bevegelser fra lufthavnen i Zürich. Sommeren er høysesong for reiser, også for asylanter.

Blant dem er mange fra Eritrea – menn, kvinner og hele familier. De har reisedokumenter som flyktninger eller midlertidig bosatte, som kan bli igjen selv om de ikke har fått asyl i Sveits.

En smule byråkrati er nødvendig for å dra utenlands:

Kantonene har utstedt dokumentene etter at eritreerne har sendt inn en søknad, som den føderale regjeringen har godkjent.

Fire av fem eritreere mottar sosialhjelp. Ikke desto mindre har mange råd til utenlandsreiser. 15.000 eritreere søkte om å få reise utenlands i tiden 2010 til 2014. Nesten alle søknadene blir innvilget. Det bor 35.000 eritreere i Sveits. Nesten halvparten var altså ikke redde for å reise på ferie til landet de hadde «flyktet» fra. Er dette de svakeste og mest nødstilte som vi skal ta oss av i Europa?

Zürich har ingen flyforbindelser til Eritrea. Men den sveitsiske avisen har brakt på det rene at mange likevel drar dit via mellomstasjoner, som Istanbul.

Derfra går reisen til Sudans hovedstad Khartoum eller til Etiopias hovedstad Addis Abeba. Det går frem av ombordstigningskort som Basler Zeitung har sett.

Omfanget i høysesongen er ikke ubetydelig:

Daglig er det opp mot femti mennesker som forlater Sveits og flyr til et av Eritreas naboland.

Siste etappe til Eritrea fra et av nabolandene kan foregå på forskjellige måter:

I Sudan eller Etiopia går eritreerne til slutt ombord i busser, som i løpet av et par dager bringer dem til hjemlandet. Fra Khartoum går det også fly, som etter omtrent en time når frem til Eritreas hovedstad Asmara.

I tillegg er det enda enklere for de som ikke søker om utenlandsreise, men som bare tar bussen ut av landet og flyr sørover fra et annet sted. Det er jo ikke nødvendigvis slik at alle reisedokumentene er blitt borte.

Den føderale sveitsiske migrasjonsetaten kjenner til fenomenet om hjemreiser, men fremholder offisielt at det bare dreier seg om noen få tilfeller. Man kontrollerer ca. 20 mistenkelige tilfeller hvert år. I 2016 ble seks personer fratatt asylstatusen.

Etaten mottar signaler om at omfanget er større, men det er vanskelig å skaffe beviser for at eritreere misbruker asylet ved å reise til hjemlandet via et naboland, også fordi de sveitiske reisedokumentene ikke nødvendigvis legger igjen spor overalt:

I henhold til opplysninger føderale myndigheter har gitt migrasjonsetaten i Zürich, skal eritreerne benytte reisedokumenter fra hjemlandet i tillegg til de som er utstedt av Sveits.

Mange risikerer åpenbart et forklaringsproblem:

Dette betyr i klartekst at mange eritreere, som for de flestes vedkommende ikke kan skaffe til veie noe eritreisk pass under asylprosedyren, plutselig har reisedokumenter igjen når de drar på ferie, enten fordi de underslår dem for sveitsiske myndigheter, eller fordi det eritreiske konsulatet i Genève eller andre steder har skaffet dem nye papirer.

Eritreiske utenriksstasjoner ligger ikke på latsiden:

Neue Zürcher Zeitung avslørte allerede for tre år siden at eritreiske representanter i Sveits ikke bare krever inn skatt av den eritreiske diasporaen i Europa, men også organiserer turer til Eritrea. Flyktninger er en velkommen valutakilde for landet.

Asylsøkere er blitt en handelsvare når eritreiske konsulater krever inn skatt i Europa og organiserer reiser hjem. Offisielt heter det seg at Eritrea er et livsfarlig sted for asylantene å oppholde seg, en fortelling som riktignok er ribbet for troverdighet etter at fem europeiske diplomater nylig rapporterte om noe helt annet.

Det som skiller Sveits fra andre land, er at flere politikere forlanger at myndighetene tar affære. En sveitsisk migrasjonsattaché er på plass i Sudans hovedstad Khartoum, men det er begrenset hva vedkommende kan få til via de offisielle kanalene, som journalistene kan gå utenom. Flyselskapene er tilbakeholdne med å utlevere passasjerdata. Det overveies å forby eritreere med opphold i Sveits å reise til Eritreas naboland også. Men problemet med å spore ulovlighetene gjenstår.

Click here to read the complete article