Salman Abedi ble ikke utstøtt og avvist av det britiske samfunnet; han ble lært opp til selv å avvise og hate det

Britisk-libyske Alaa al-Ameri har samme bakgrunn som Manchester-terroristen Salman Abedi, og i det glimrende nettmagasinet Spiked! setter han fingeren på problemet: Abedi ble ikke utstøtt eller avvist av det britiske samfunnet; han ble lært opp til å selv avvise og hate det. Nesten alle britiske muslimer blir fra tid til annen utsatt for den livsfarlige offerretorikken og verdensanskuelsen de tallrike islamistene – som opererer nær sagt fritt i Storbritannia som i resten av Europa – sprer, skriver han.

– Salman Abedi var britisk-libysk. Det er jeg også. Hans foreldre fikk et tilfluktssted i UK, og så fikk mine. Hans besteforeldre og oldeforeldre ble reddet fra tyske og italienske fascister ved britiske soldaters offer, akkurat som mine. Detaljene som fremkommer antyder at Abedi kjempet i den Libyske revolusjonen ved sin fars side. Hvis dette er sant, vil hans liv ha vært avhengig av britiske, franske og amerikanske luftstyrker, åpner Alaa al-Ameri, som er et pseudonym for nettmagasinet Spiked!s britisk-libyske skribent.

I skarp kontrast til europeiske politikeres – som vår egen Trine Skei Grande – yndlingsfortelling om «samfunnets svikt», fortsetter al-Ameri: – Abedi var ikke utstøtt. Han ble ikke avvist av det britiske samfunnet. Han ble lært opp til å avvise og hate det, til tross for alt det gav ham og hans familie.

– Hans eldre søster skal ha sagt at Abedi søkte «hevn» for den «dårlige behandlingen» av muslimer i UK og Syria. Dette er sirkellogikken i islamistenes offernarrativ, som nesten enhver muslim som vokser opp i UK har vært utsatt for fra tid til annen, Vestlige regjeringer, og derfor vestlige samfunn, er å klandre for alle tilfeller av intervensjonen i muslimske land, og er like klanderverdige hvis de ikke intervenerer.

Damned if you do, damned if you don’t, med andre ord.

Al-Ameri påpeker at Manchester og Birmingham huser noen av de mest militante islamistene i Storbritannia. De mingler og opererer relativt uhindret i de lokale muslimske miljøene, og har nettverk hele veien inn til London. De har også et betydelig nærvær på internett, som de bruker til å utvide sin innflytelse globalt. Når det gjelder propaganda er de ikke for noen undergrunnsbevegelse å regne, de opererer helt åpent.

– Mens de lever trygt i den britiske rettsstaten, anser de ikke desto mindre det britiske samfunnet som foraktelig. De ønsker ikke å være en del av det, og de lærer folk som Salman Abedi at det er dødssynd å ville være en del av det. Hva som helst som skjer en muslim et hvilket som helst sted i verden blir, så snart det har passert gjennom islamistenes offer-filter, til en anti-muslimsk handling hvor den skyldige må straffes. Så det ser ut til at Abedis handling var resultatet av islamistenes selvabsorberende indoktrinering. I et land, og i en by, hvor unge menn risikerer å bli offer for et knivangrep, tolket Abedi knivangrepet på en venn som en anti-muslimsk «hatforbrytelse» og sverget hevn over samfunnet rundt ham, skriver al-Ameri.

Vi skal her være klar over at Europa har politikere, akademikere og tallrike NGOer som regelmessig gjødsler denne livsfarlige offermentaliteten ved å sementere islamistenes narrativ. Det gjør de ved å gjentatte ganger utpeke det omgivende samfunn som ikke inkluderende nok, ikke flinke nok til å integrere muslimer, ikke imøtekommende nok og/eller hevde at det omgivende samfunn er islamofobisk og rasistisk.

Al-Ameri mener at de som rynker på nesen av den nasjonale stemningen som øker i Europa, neppe har bodd i nærheten av folk som hater sitt adopterte land på den måten britiske islamister gjør.

Click here to read the complete article