Trygve Hegnar: – Vi blir rundlurt

Hva skal vi gjøre med politikere som ikke skjønner dette?

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen lørdag 10. desember 2016.

Norske politikere er enten dumme, kunnskapsløse eller frekke. Mange av våre lesere har spurt om det virkelig er sant at det på Stortinget er flertall for å putte mat og skog på tanken. Svaret er ja. I budsjettet for 2017 står det at det innen 2020 skal innblandes 20 prosent biodrivstoff i bensin og diesel. Forslaget ble presset frem av Venstre, men altså godtatt av miljøvernminister Vidar Helgesen (H) og regjeringen. Det er angivelig et grønt klimatiltak.

Vedtaket er dessverre verre enn vi trodde. Skulle innblandingen skje, må det båndlegges mellom ni og ti millioner mål med raps-produksjon bare for å få frem de nødvendige biodrivstoffliterne. Dette er ingen spøk. Ni til ti millioner mål med dyrket mark tilsvarer omtrent all dyrket mark i Norge!

Legger vi til grunn at norske bønder ikke har tenkt å legge ned all virksomhet, må denne rapsproduksjonen, som altså gir biodrivstoff, leies i utlandet.

10 millioner mål.

Det er så fantastisk og urealistisk at vi må ta detaljene.

85 prosent av biodrivstoffet kommer i dag fra rapsproduksjon og gir, ifølge agronom Øystein Heggdal, 95 liter biodrivstoff pr. mål. Professor Anders Elverhøy og dr. ing. Stein B. Jensen hevder at det bare kommer ut 60 liter biodrivstoff pr. mål, men det ligger altså i dette området.

I Norge omsettes det i dag 170 millioner liter biodrivstoff, og ved et krav om 20 prosent innblanding vil det være behov for 850 millioner liter (noen hevder 600 millioner liter). Da gir størrelsen på rapsarealene seg selv. Ni til ti millioner mål. Enten i Norge eller i utlandet.

Nå står det i budsjettvedtaket at 8 prosent av innblandingen skal være «avansert biodrivstoff», hvor det menes tømmer og grot (grener, røtter og topper), men det blir enda verre. Det blir da litt mindre biodrivstoff fra raps, men resten skal komme fra skogen.

Vi skal koke, brenne eller male opp tømmeret for å få ut biodrivstoff som skal blandes med bensin og diesel. Den åpenbare haken med dette er at for å få ut en energienhet til tanken, kreves det 1,2 energienheter i produksjonen (kommer fra EUs eget forskningsorgan JRC). Det blir slik når man skal brenne, koke eller male opp tømmer. Men det blir verre.

For hele poenget med å kreve innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel er å få ned klimagassutslippene, og ved tømmerhogst frigjør man jo den CO2-mengden som er i treet og i jordsmonnet. Det tar omtrent 100 år med ny skog for å fange opp like mye CO2 som kommer ut ved hogsten (agronom Heggdal hevder 300 år for å komme i null).

Hele øvelsen med å bruke skogen gir altså større CO2-utslipp enn det som kommer fra fossilt brennstoff.

For å si det litt enklere: Hugger man skog for å skaffe planker (byggmaterialer) blir det frigjort CO2, men mye mindre enn hvis man brenner opp eller koker skogen.

I tillegg til at Norge altså må leie mange millioner mål med rapsproduksjon eller brenne opp skogen, kommer det faktum at vi må drive flatehogst i skogen på enorme områder (ikke pent).

Click here to read the complete article