Uberettiget fremmedfrykt?

En artikkel der en filosof undrer seg over norske borgeres fremmedfrykt og det han karakteriserer som et kaldere og mer kynisk samfunn. Filosofen undrer seg over bakgrunnen for dette.

Undertegnede er av den oppfatning at Norge som et rikt land både har en etisk og moralsk forpliktelse til å hjelpe mennesker på flukt. At skepsis til flyktninger og asylanter blir karakterisert som utslag av kynisme, er jeg imidlertid uenig i.

Folks fremmedfrykt i forhold til denne gruppen er høyst rasjonell og berettiget, og jeg vil forsøke å vise dette med lokale og nasjonale eksempler.

Noen eksempler fra eget politidistrikt:

En tilfeldig (normal) uke i 2016 kan tjene som eksempel:

Mandagen: Tre menn fra Midtøsten i politiarresten – siktet for brudd på narkotikalovgivningen. Den ene er varig utvist fra Norge pga. tidligere domfellelse for brudd på utlendingsloven og narkotikalovgivningen. Den andre fikk for noen uker siden sin andre domfellelse for ran. Den tredje har en rekke forhold på seg fra tidligere, men er blitt norsk statsborger – etter kort tid i Norge.

Tirsdagen: Ytterligere to i arresten pågrepet med et betydelig kvantum amfetamin i bil. Begge er tidligere domfelte og utenlandske statsborgere.

Torsdagen: Tre personer innbrakt i arresten pga. knivstikking – to er utlendinger.

I uke 30 fengslet undertegnede ytterligere tre personer med utenlandsk bakgrunn – to av dem domfelt en rekke ganger tidligere for grove integritetskrenkelser, blant annet ran. Den ene en uføretrygdet mann i 30 årene med utenlandsk bakgrunn – den andre en irakisk uføretrygdet statsborger i 20-årene som har fått innvilget asyl.

I 2015 hadde undertegnede påtaleansvar for en rekke arrestanter med til sammen ca. 2.600 varetektsdøgn – 2.200 av disse døgnene var utenlandske menn.

Asylsøkere har i «lille» Haugesund de senere årene stått for en rekke voldtekter.

Senest nå i sommer ble en afghansk asylsøker dømt for voldtekt av et norsk barn. Haugesunds Avis har tidligere i vår omtalt en annen sak der tre syriske asylsøkere er siktet for voldtekt av to norske barn.

Når politikere i fjor sommer skulle overby hverandre i hvor mange flyktninger og asylsøkere Norge skulle ta imot, så visste de – dersom de er noenlunde realitetsorienterte – at dette ville medføre flere voldtekter og andre grove integritetskrenkelser.

Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter.

Så hva skal en filosof si til alle disse? Hva skal sies til publikum? At frykten er ubegrunnet? Jeg håper aldri at politikerne eller filosofer selv får kjenne på kroppen følgene av sine egne holdninger og egen politikk. De tåler den urett som ikke rammer dem selv.

På nasjonalt nivå er også tallene urovekkende.

I mars 2014 var over 30 prosent av de innsatte på Ullersmo personer med utenlandsk bakgrunn. I mars 2014 var ca. 33 prosent av alle varetektsinnsatte utlendinger.

I mars 2016 var 50 prosent av alle innsatte på Ullersmo utlendinger. En slik betydelig økning ville på de fleste andre samfunnsområder medført krav om gransking og tiltak.

Ikke i Norge. Statistikere mener at bildet er skjevt da en sammenligner med den generelle befolkningen, mens en burde sammenligne med norske, utilpassede unge menn.

Click here to read the complete article