Vi må ikke undervurdere disse menneskene

Dette går ikke over. Det blir grisete, sier Ola Kaldager etter Paris-terroren. I mange år var han sjef for den norske etterretningsgruppen E14. Før det gikk Kaldager i skole hos fransk etterretning.

– Terroren kom fra Frankrikes egen bakgård. Fransk etterretning har pleid å ha stålkontroll på Midtøsten, sier Ola Kaldager (69).

Han tar imot på Sandhornøya, en times kjøring fra Bodø. Det er bare gått noen dager siden terrorangrepet i Paris. På tv-en ruller meldingene om at politiet har avverget et nytt anslag mot Frankrikes finansdistrikt.

– Dette går ikke over. Det blir grisete, sier Kaldager.

I rundt et tiår fra midten av 1990-tallet var han sjef for den topphemmelige, norske etterretningsgruppen E14, der også den avdøde marinejegeren Trond Bolle var sentral. Før den tid gikk Kaldager i skole hos fransk etterretning.

Han mener vestlige myndigheter grovt har undervurdert og ignorert utviklingen de siste årene – med flyktningestrømmer, ghettotendenser i de europeiske storbyene og enorm rekruttering av fremmedkrigere. Europol anslår at opptil 5000 europeere har dratt til Irak og Syria for å slåss for terrorgruppen IS. Anslagsvis 1500 fremmedkrigere kommer fra Frankrike, og rundt 250 av dem har siden flyttet tilbake.

– Har du vært i ghettoene utenfor Paris? Det er helt jævlig der, sier Kaldager.

– De har ikke de samme velferdsgodene, det er arbeidsledighet og fattigdom. Det kan ikke være overraskende at IS lykkes med å rekruttere derfra. Ingen myndigheter kan si at de ikke har sett dette skje. Dette har de visst, men ikke gjort nok med det, og nå har de mistet kontrollen. Fransk etterretning har fått disse miljøene opp i sengen. Belgia har kjempeproblemer, Sverige har ikke kontroll i det hele tatt i Malmö, fortsetter han.

Etterforskningen så langt tyder på at angrepet i Paris ble planlagt fra Syria – et land Frankrike normalt har hatt svært tette bånd til.

– De første jeg virkelig lærte etterretning av, var franskmennene, sier Kaldager.

Aksjonerte. Politiet aksjonerte i Paris-forstaden Saint-Denis onsdag. Her ble den antatte hovedmannen bak terrorangrepet, Abdelhamid
Abaaoud, drept. Franske myndigheter hevder de ikke fikk vite at Abaaoud var tilbake på europeisk jord etter å ha reist til Syria. Foto: Francois Mori / AP / NTB Scanpix

Kritisk område

Fransk etterretning har alltid vært kjent, verdsatt og beryktet for kontakten med sine tidligere kolonier i Midtøsten og Nord-Afrika. Det har versert historier om økonomisk støtte for å kjøpe seg unna angrep på fransk jord. Overklassen fra land som Syria og Irak har gjerne gått på skoler i Frankrike og reist tilbake dit for å slappe av. Franskmennenes historiske kunnskap og enorme kontaktnett har vært ekstra nyttig de siste 25 årene.

– Fransk etterretning har overvåket land i Midtøsten og Nord-Afrika siden den kalde krigen. Regionen er strategisk viktig, skriver Philippe Hayez i en epost til DN.

Hayez er i dag førsteamanuensis ved Sciences-Po i Paris, men har 25 års erfaring fra fransk forsvars- og sikkerhetstjeneste, blant annet som nestsjef for innhenting og analyse i den franske utenlandsetterretningen DGSE. Hayez påpeker at etterretningstjenestenes egne styringsdokumenter beskriver Midtøsten og Nord-Afrika som et særlig kritisk område.

– En av grunnene til at vi beholdt så tette bånd, var at Frankrike på midten av 1990-tallet var målet for internasjonal terrorisme. Dette skyldtes særlig borgerkrigen i Algerie, sier Gérald Arboit, historiker og forskningsdirektør ved CF2R, det franske senteret for etterretningsforskning.

Click here to read the complete article