Abid Raja som populismens fremste bløffmaker

Sylvi Listhaug fremmer hverdagsrasisme, sier Venstres Abid Raja. For å kunne «belegge» sin påstand må han ty til velkjente knep: Null dokumentasjon, det røde rasismekortet, og dertil løgner. Raja skaper til de grader hverdagsirritasjon hos alle oss som daglig søker fakta. Men mediene lar han slippe unna, for han har jo pakistanske foreldre og han spiller dessuten muslimkortet. Er vi trøtt og lei av dette? Ja, i alle fall vi som søker fakta.

La oss ta dette med rasisme med en gang: Jeg har reist en del rundt på denne kloden, og er det ett land jeg så til de grader har opplevd rasisme i, så er det landet der Abid Raja stod i landsbyen og truet sin storfamilie med å gifte seg med en hvit, norsk kvinne dersom han ikke fikk ekte den han ønsket. Hvit og ikke-muslim var altså trumfkortet hans.

Han visste hva han gjorde. Knapt noe kunne ha blitt verre i et land som Pakistan. Jeg har observert dette på nært hold, hvordan et menneskes verdi måles på hudfargen: Jo mørkere, dess lavere fastslås ditt menneskeverd. Så kommer også religion inn i bildet: Ikke-muslimer sorteres langt under muslimer. Vi kan i tillegg føye til dette: Synet på den vestlige kvinnen er ikke vakkert. Hun er uren (har sex med hvem som helst, hvor som helst).

Derfor: Ikke glem akkurat dette eksemplet, som Raja selv har fortalt om: «Foran hele slekten truet han med å gifte seg med en norsk kvinne i stedet» for kusina som var blinket ut for han av storfamilien.

Så kan du prøve å snu kortet 100 prosent: En norsk ung mann – og nå Stortingspolitiker – truer hele familien sin med å gifte seg med en norskpakistansk og muslimsk kvinne hvis han ikke får gifte seg med Kari fra Lyngdals største bedehus. Hadde det blitt offentlig sirkus? Ok, du tok den.

Populismens konge

Sylvi Listhaug er en populær skyteskive for tiden for populister som Raja. Når han skal konkretisere hva statsråd Listhaug gjør som fremmer påstått «hverdagsrasisme», fremstår han som en sleip ål.

– Jeg vil egentlig ikke bruke konkrete eksempler, fordi mange vil da hevde at det ikke er noe godt eksempel på hverdagsrasisme.

Dette er altså nivået, og dette får nå store oppslag i gammelmedier som VG.

Det er «helheten» i Listhaugs «budskap over tid», som skaper denne såkalte hverdagsrasismen, i henhold til Raja.

– Hun søker problemer fremfor løsninger, i motsetning til sin sjef, statsministeren. Samlet bidrar hennes holdninger til at forholdene i hverdagen for brunhudete og muslimer i Norge forverres.

Brun og muslim, altså. Hvorfor sa han ikke brun og hindu? Har ikke Raja omsorg for ikke-vestlige ikke-muslimer? Og hvor mange gammel-nordmenn er egentlig opptatt av noe så gammeldags som hudfarge?

Selv er jeg opptatt av det hvis jeg møter en ung, norskfødt kvinne med foreldre fra mandinko- eller serahulestammen i Gambia. Da slår bekymrings- og omsorgsgenet inn: Er hun offer for kjønnslemlestelse, som nesten alle disse jentene er i Gambia?

Click here to read the complete article