Regjeringens tåkeprat om Snowden

Å ikke forstå viktigheten av Snowdens avsløringer krever en helt spesiell form for blindhet, eller en helt normal frykt for sin egen rolle i maktapparatet. Som vi ser hos regjeringens talsmenn.

I 1971 lekket Daniel Ellsberg gjennom New York Times informasjon om den amerikanske regjering som endret Vietnamkrigens utfall, og som skapte enorme innenrikspolitiske bølger i USA.

Hendelsen, som ble kjent som Pentagon-papirene, er en av den vestlige verdens mest kjente og viktigste lekkasjesaker. I likhet med informasjonen som Edward Snowden lekket, var også disse hemmeligstemplede. Også disse ble forsøkt dysset ned og begravd, aggressivt og med alle midler. Slik som nå.

Det er få forskjeller: Både Snowden og Ellsberg lekket klassifisert materiale som de hadde underskrevet på å holde hemmelig. Begge ble umiddelbart stemplet som spioner, og forsøkt straffeforfulgt som nettopp det. Men det fins ett unntak mellom de to tilfellene: Tid. Du finner ingen (norsk) politiker i dag som mener at Daniel Ellsberg hører hjemme i fengsel. Ingen. Og jeg kan love deg at om 40 år finner du ingen politiker som mener at Snowden fortjente den straffen som han dessverre ser ut til å få.

Jeg skal derimot love deg at tilsvarende politikere på Ellsbergs tid også tåkepratet nøyaktig like mye som justisdepartementets statssekretær Pål Lønseth og hans regjering gjør – godt hjulpet av et byråkratisk og karrierefryktende akademia.

Click here to read the complete article