Tjenestedirektivet: EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet

Selv om Tyskland, Frankrike og andre EU-medlemmer kjemper hardt mot EU-kommisjonens forslag for sin suverene rett til nasjonal  lovgivning, endrer dette åpenbart ikke den norske regjeringens tilsynelatende vel utviklede vilje til å godta «alt» den ikke-folkevalgte EU-kommisjonen kommer med. Hvor norske høringsinstanser er kan man kanskje spørre om?

Les om prosessen bak det oppdaterte Tjenestedirektivet under her.

Den 25.01.2017 opprettet Nærings- og fiskeridepartementet EØS Notatet om meldeplikt for tillatelsesordninger og krav til tjenestevirksomhet – altså Tjenestedirektivet. Allerede den 01.02.2017 var direktivet ferdigbehandlet i spesialutvalget for indre marked, underlagt samme departement. Høringen regjeringen la ut var høring ifm. Lovforberedende arbeidet til EU.

Departementets vurdering av direktivet lyder som følger:

«Direktivforslaget innebærer en konkretisering og utvidelse av eksisterende regler om melding av krav til tjenestevirksomhet. Direktivet har samme virkeområde som tjenestedirektivet, og meldeplikten gjelder således kun for tjenester som omfattes av tjenestedirektivet.»

Videre gjør departementet kortfattet greier for at forslag til nasjonale regler skal meldes til Europakommisjonen (ESA) minst tre måneder før de vedtas. Departementet opplyser at direktivet inneholder en rekke krav som omfattes av meldeplikten som er utvidet til å gjelde nasjonale krav som stilles til tjenesteytere. I denne forbindelsen nevner regjeringen i korte trekk at direktivet forbyr tjenesteleverandører å yte flere typer tjenester, eller å levere tjenester i samarbeid med andre leverandører. Dersom det likevel skal forekomme må norske myndigheter melde dette avviket til Kommisjonen. Departementet beskriver videre at:

«Ifølge artikkel 6 kan Europakommisjonen (ESA) gi varsel dersom de mener forslag til nasjonalt regelverk ikke er i samsvar med reglene i tjenestedirektivet. Myndighetene skal i slike tilfeller ikke vedta regelverket før tre måneder etter utløpet av meldeperioden i artikkel 3. Ifølge artikkel 7 kan kommisjonen (ESA) fatte beslutning om at den anser et regelverksforslag for å være i strid med forpliktelser i tjenestedirektivet, og kreve at myndighetene ikke vedtar, eventuelt opphever, det aktuelle regelverket. 

Sagt med andre ord; Dersom nye nasjonale lovverk er i strid med tjenestedirektivet, kan myndighetene vedta regelverket tre måneder etter at meldeperioden er utløpt. Men til syvende og sist er det kommisjonen som beslutter om de lovene skal bli vedtatt eller opphevet.  Departementet mener at direktivet trolig kan innebære noen lovendringer. I så tilfelle sendes saken for behandling i Stortinget etter at direktivet er innlemmet i EØS (Artikkel 103 i EØS avtalen).

Det er verdt å få med seg at den 26.01.2017 la regjeringen ut direktivet for høring.
Blant alle 16 høringsinstansene var det kun Landsorganisasjonen i Norge som hadde noen merknad.

« En viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser. Direktivforslaget angir håndhevingstiltak som stansing av lovforslag, varslingsmekanismer og konsekvenser ved brudd på meldeplikten. Dette skal bidra til å sikre at nasjonale regler er i tråd med tjenestedirektivet, men utgjør også en komplisert og tidkrevende prosess som kan føre til unødvendig forsinkelse av iverksetting av nødvendige nasjonale tiltak. Departementet må derfor vurdere om direktivet og håndhevingstiltakene innebærer en uproporsjonal innblanding i nasjonal lovgivning. Det er betenkelig at Kommisjonen/ESA skal kunne gi bindende vurderinger av forslag til nasjonale lover og reguleringer, før de er vedtatt i Stortinget.

Click here to read complete article.