Toleransen er blitt en munnkurv i asyldebatten

Si ;D-innlegg: De jublet da jeg kritiserte norske menns trakassering, men jeg blir lynsjet når jeg kritiserer ikke-norske menn som trakasserer.

Her forleden delte jeg en artikkel på Facebook om en gruppe mindreårige asylsøkere i Stockholm som har rømt fra asylmottaket for å rane og begå overgrep mot kvinner på sentralstasjonen.

Jeg skrev at dette er svært alvorlig, Europa kan ikke under noen omstendighet ta inn slike menn når overgrepsstatistikken stadig presses opp av egne statsborgere, og jeg som kvinne er redd.

Jeg ble det sorte får

Én Facebook-post der jeg uttrykte meg kritisk til guttegjenger som begår overgrep, altså guttegjenger som overhodet ikke er her for beskyttelse, og jeg ble feminismens sorte får. Jeg ble irettesatt av så godt som alle studiekameratene mine, feministiske medsøstre og ungdomspolitikere.

En skulle ikke tro det var så grensesprengende å kreve at Flyktningkonvensjonen opprettholdes – begår du alvorlig kriminalitet mister du beskyttelsesretten.

De begår overgrep fordi de har lyst

Det er blitt trendy å hevde at kvinnehatende menn utenfor Europa kun er et produkt av sin religion og kultur, mennenes moral eller frie vilje eksisterer ikke. Flere mente det var systemsvikt i Sverige, ikke mennene selv, som var årsaken til overgrepene.

Jeg er uenig. De begår overgrep fordi de har lyst. Guttene på stasjonen vet godt hva de gjør.

De kommer ikke til å endre seg av et kurs eller en holdningskampanje. Jeg jobber selv med slike kampanjer rettet mot norske gutter – som har vokst opp i likestillingslandet med yrkesaktive mødre og frigjorte søstre – og det er vanskelig nok å få dem til å endre seg.

Click here to read the complete article