Tradisjonelle medier har brakt publikum feilaktige fremstillinger i årevis | Nina Hjerpset-Østlie

Ikke rart nisjemediene vokser.

Spaltisten er redaktør på rights.no. Mange husker at Hjerpset-Østlie i 2013 avslørte NRKs misvisende reportasje som resulterte i den famøse «Romkvinnesaken». I 2009 sto hun og Lars Gule i spissen for oppropet mot Stoltenberg-regjeringensblasfemiforslag.

Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. I tillegg til Nina Hjerpset-Østlie skriver Anki Gerhardsen, Gjermund Stenberg Eriksen og Jan Arild Snoen.

Tilliten til pressen faller, og velgerne stemmer på feil folk, feil partier og leser feil medier. I oppbruddsstemningen som rår er tradisjonelle medier på jakt etter forklaringer, og det later til at valget har falt på modeller som fritar dem selv fra ethvert ansvar for polariseringen. Yndede forklaringer er således ekkokammer- og postfaktasamfunnsteoriene.

Ekkokamre er selvfølgelig noe som befinner seg utenfor de etablerte pressemiljøene, som jo ikke er befolket av personer som mener det samme. Det er nok derfor vi har flust av redaksjoner som er for innstramninger i innvandringspolitikken og helt nødvendige besparinger i statsbudsjettet. Og det er sikkert derfor NRKs Ludvig Løkholm Levin ble sittende alene i kantinen etter å ha utvist «islamfiendtlighet» i P3-dokumentaren om radikalisering.

Ikke så balanserte nyhetskilder likevel?

Postfaktasamfunn henspiller på at avsenders holdninger er basert på udiskutable fakta, mens alle som mener noe annet har latt seg lure til å innta holdninger som ikke er det. Begge deler fremmes visstnok av nisjemedier.

Aftenpostens USA-korrespondent, Kristoffer Rønneberg, belyser problemstillingen. 74 prosent av amerikanerne mener at mediene har politisk slagside. Ser man på hvilke medier amerikanerne stoler på, dukker det opp politiske skillelinjer.

På venstresiden er tilliten størst til mer tradisjonelle, forsøksvis balanserte nyhetskilder som CNN, The New York Times og radiostasjonen NPR.

– Men disse tradisjonelle nyhetskildene anses som venstrehendte av folk på høyresiden, sier professor Natalie Straud, som har forsket på den politiske polariseringen av amerikanske medier i over et tiår.

Kanskje de tradisjonelle, forsøksvis balanserte nyhetskildene ikke er så balanserte?

Utenrikskommentator Frank Rossavik beskriver nemlig de samme mediene slik: tv-selskapene ABC, NBC og CBS heller litt mot venstre. NPR likeså. CNN er klart venstreorientert. Også de fleste store avisene heller politisk mot venstre. Det samme kan observeres i Europa. I Norge anses NRK å helle mot venstre, mens TV 2 heller mot høyre. De fleste store avisene ligger i sentrum eller til venstre, skriver Rossavik.

Nisjemediene korrigerer de tradisjonelle

Det dreier seg særlig om innvandring. Målinger viser at innvandring er publikums største bekymring. I 2014 viste en undersøkelse fra Institiutt for medier og kommunikasjon ved UiO at det flertallet som ønsker en mer restriktiv asyl- og innvandringspolitikk, har lav tillit til tradisjonelle mediers dekning av samme.

Den synkende tilliten har følgelig lite med nettbaserte ekkokamre eller postfaktasamfunn å gjøre, men desto mer med hvor i det politiske landskapet pressen befinner seg. Det er her nisjemedier kommer inn i bildet. For hvorfor eksisterer vi, og har økende lesertall attpå? Svaret er så opplagt at det ikke trengs noen tvilsomme forklaringsmodeller.

La oss kikke på hva de etablerte mediene har fôret leserne med gjennom flere tiår:

Det har inntil nylig vært en fremherskende sannhet at samfunnet tjener økonomisk på asyl- og familieinnvandring samt arbeidsinnvandring. Er det sant? Nei.

Innvandring vil redde velferdsstaten. Er det sant? Nei.

Asylsøkere til Europa driver ikke asylshopping, og flesteparten flykter direkte fra krigsområder. Er det sant? Nei.

Asylkrisen er forbigående. Er det sant? Nei.

Innvandring vil ikke føre til tap av jobber eller lønnspress. Er det sant? Nei.

Stengte grenser og innstramninger kan ikke stanse asyltilstrømningen. Er det sant? Nei.

Asylinnvandring er økonomisk gunstig hvis vi åpner for at de kan jobbe fra dag en. Er det sant? Nei.

Syriske asylsøkere er høyt utdannet og arbeidsparate. Er det sant? Nei.

Innvandring fører ikke til press på boligmarked, helsetjenester, sosialbudsjetter og skoler. Er det sant? Nei.

Man høster som man sår

Med tanke på norske redaksjoners politiske profil – med Klassekampen som hederlig unntak – finnes det knapt noe større ekkokammer enn landets pressemiljø. Og det finnes ikke noe postfaktasamfunn, men på innvandringsfeltet fantes det åpenbart et prefaktasamfunn – og det er medienes egen dekning som har vært pådrivere.

Du kan ikke servere publikum feilaktige fremstillinger i årevis uten at det får konsekvenser.

En av dem har vært fremveksten av nisjemedier, som ble etablert for å bringe noen motforestillinger inn i en konsensuspreget offentlighet. Man høster som man sår.

Click here to read the complete article