Unnskyld, jeg løy

Khalid Ahmed kommer ikke fra Somalia, men fra Djibouti. Nå velger han å fortelle hele historien om livsløgnen som ga ham opphold i Norge for ti år siden.

– Jeg vil be om unnskyldning og beklage til alle jeg kjenner. Til alle jeg har hilst på. Til myndighetene og til kongefamilien som kondolerte meg da lillebroren min ble drept på Utøya. Jeg har i ti år båret på en hemmelighet og har svært dårlig samvittighet for det. Jeg har ikke snakket sant når jeg har sagt hvilket land jeg kommer fra. Jeg kommer ikke fra Somalia. Jeg kommer fra Djibouti.

Khalid Ahmed var en fremtredende Ap-politiker i Hamar og i fylkestinget i Hedmark. Da det ble kjent at han var under politietterforskning valgte han å melde seg ut av både Arbeiderpartiet og AUF.

Tirsdag 6. mars ble Khalid Ahmed hentet av politiet. Han ble avhørt og siktet for falsk forklaring i forbindelse med sin søknad om asyl og statsborgerskap i Norge.

Politiet banket på

Khalid Ahmed sitter på et møterom sammen med sin advokat Eivor Øen og snakker med klar stemme. For første gang er han klar for å gi sin versjon. Det har gått snart tre uker siden han ble avslørt og alt raknet.
Han var fortsatt i pysjen og hadde planlagt en ny dag i fylkestinget den dagen da politiet banket på leiligheten han bor i midt i Hamar sentrum. Først forsto han ingenting. Politiet?
Da de så leste opp siktelsen forsto han det: Dagen hadde kommet. Han bestemte seg for å legge alle kortene på bordet. Ingen flere løgner.

Et tog på Oslo S

I 2002 ruller et tog inn på Oslo S fra Sverige. Khalid Ahmed går ut og setter raskt kursen til det nærmeste politikammeret hvor han søker om asyl.
I det påfølgende asylintervjuet lyver han. Han forteller en historie om at han kommer fra Somalia og kommer med detaljer om hvordan han og familien har flyktet fra krig og elendighet. Sannheten er en helt annen.
Grunnen til at han lyver er enkel: Han ønsker opphold i Norge og vet at sjansen for det er så mye større dersom han kommer fra Somalia og ikke fra Djibouti.

Betalte 4.000 dollar

Grunnen til at han vet dette er også enkel: På sin ferd til Norge var han først innom Frankrike og Italia. I Italia møtte han mannen som smuglet ham inn i Sverige før han tok toget videre til Norge. Denne mannen jobbet i en organisert menneskesmuglerliga og ga Khalid den oppkonstruerte historien og fortalte ham om at somaliere har større sjanse for å få asyl. Ahmed betalte mannen 4.000 dollar.
I løpet av asylintervjuet i 2002, lyver han også om to andre ting. Eller, han lar være å korrigere den dårlige tolken. Når han går ut av politikammeret denne ettermiddagen heter han Khalid med i og ikke Khaled med e, som han egentlig heter. På papiret er han nå født i 1979 og ikke i 1975 som er sant. Og ikke minst, i papiret står det nå at han er fra Somalia og ikke fra Djibouti.
Når han går ut av politistasjonen kjenner han også en stein som har begynt å gnage i magen.
Det skal den gjøre i ti år til.

Orker ikke løgner
Republikken Djibouti er det minste landet på det afrikanske horn, og ligger sammenklemt mellom Eritrea, Etiopia og Somalia. Det var her, i hovedstaden som også heter Djibouti, at Ahmed og hans familie, vokste opp og bodde mesteparten av tiden før han kom til Hamar.
Ahmed forteller at han jobbet som lærer og var politisk aktiv i det han omtaler som et sensursamfunn. Han drev et amatørteater og satte opp flere stykker med politisk satire rettet mot regime. Gang på gang opplevde han at myndighetene sensurerte teateroppsetningene, men én gang, i 1997, ga han blaffen og kjørte den usensurerte versjonen.
Ifølge Ahmed havnet han i fengsel etter den episoden.
Og det er her vi kommer til kjernen i hvorfor han i det hele tatt flyktet fra sitt hjemland. I hele sitt liv hadde han hatt trang til å ytre seg fritt. Han følte han levde med teip over munnen. Derfor dro han til Norge, og derfor var det også helt naturlig for ham å melde seg inn i et politisk parti. Endelig kunne han si det han mente. Alt kunne han si, bortsett fra den aller største hemmeligheten.
– Jeg følte meg norsk allerede før jeg fikk mitt statsborgerskap. Jeg følte meg som en borger av Norge. For meg er en borger en som gjør noe for landet og jeg tror jeg har gjort mye. Spesielt for ungdommer. Jeg klarte å gjøre ting som jeg ikke kunne gjøre i Djibouti, sier han.

Click here to read the complete article